Dagens vannbehandlingsforskrift stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at kravene og rutiner som ble satt den gang ikke alltid strekker til. Dagens forskrift om desinfeksjon av vann er spesifisert med metoder som kan benyttes for behandling og hvilke indikatorer som skal måles for å teste effekt av vannbehandling.  

Vann kan spre smitte

Gjennom flere prosjekter er det pekt på at vann kan være kilde for spredning av smittestoffer i norsk akvakulturnæring. Vannbehandling, lokalisering av anlegg. og plassering av inntak og avløpsvann for landbaserte anlegg, er avgjørende for å hindre både introduksjon og utslipp/spredning av smittestoffer.

Tema i en ny episode av VETpodden er behovet for bedre kontroll av vannbehandling, knyttet til utarbeiding av en ny Norsk Standard SN/K 625 for desinfeksjon av vann i akvakultur og forskningsprosjektet WaterSafe som Veterinærinstituttet leder.

Gjester denne gangen er forskerne Sonal Patel, Hilde Sindre og Irene Roalkvam, alle sentrale i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle nye løsninger for vannbehandling i akvakultur. Hovedmålet er å bidra til tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet, og dette inkluderer standardiserte metoder for måling av effekt av desinfeksjon av vann i akvakultur. Men hvor brukes vannbehandling i akvakulturnæringen i dag?

Behov for tydeligere krav

– Alle akvakulturvirksomheter som har inntak av sjøvann eller ferskvann med fisk som vandrer fra havet til ferskvann for å gyte (anadrom), er rammet av forskriften og må desinfisere vannet. Settefiskanleggene, landbaserte anlegg som produserer storsmolt eller matfisk, forsøksstasjoner, slakterier, og brønnbåtene. I tillegg må for eksempel brønnbåtene, slakterier, forsøksstasjoner og noen fisk produksjonsanlegg også desinfisere avløpsvannet. For å oppnå økt biosikkerhet er det behov for å tydeliggjøre kravene og hvordan desinfeksjonsgraden skal dokumenteres som skal bidra til felles forståelse og redusere usikkerhet, sier Sonal Patel.

En viktig grunn til at man behandler inntaks og avløpsvann er for å hindre introduksjon og spredning av smittestoffer, både inn i anlegg og mellom anlegg. Men hva kan konsekvensene være av manglende vannbehandling?

Brønnbåter kan øke risikoen for sykdom

– Vi har sett gjennom flere prosjekter at når smittestoffer er kommet inn i lukkede anlegg, så kan det være svært krevende å bli kvitt dem igjen, der omfattende saneringstiltak kan være nødvendige. Brønnbåt-trafikk har vært koblet mot spredning av smittestoffer over store avstander, og utilstrekkelig behandling av inntak og avløp fra brønnbåter kan øke risikoen for å spre sykdom mellom anlegg i sjøfasen, sier Hilde Sindre.

Nye standarder for bedre smitteforebygging

Sonal Patel leder en komité som skal utarbeide en ny Norsk Standard for desinfeksjon av vann i akvakultur. Standardiseringskomiteen (SN/K 625) Desinfeksjon av inntaksvann til - og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet har fått mandat til å utarbeide en eller flere standarder som skal stille krav til metoder og teknisk utstyr for desinfeksjon av vann i akvakultur.

Standardene skal blant annet:

• danne grunnlag for godkjenning av metoder og utstyr
• spesifisere krav til metoder og teknisk utstyr som egner seg for effektiv desinfeksjon
• beskrive metoder for måling av desinfeksjonseffekt

– Formålet er å bidra med teknologinøytralitet. Dette arbeidet bidrar til økt biologisk sikkerhet, bedre smitteforebygging og en mer forutsigbar og tillitsskapende regulering i næringen, sier Patel.

Prosjektet WaterSafe skal blant annet kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen.

Nye tiltak og rutiner

– WaterSafe skal se på hvordan endringene påvirker de etablerte biosikkerhetsprinsippene, og foreslå tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet uavhengig av produksjonsform, teknologi og strategi, påpeker Sindre.

Sammenstilling av kunnskap og erfaringer rundt vannbehandling og desinfeksjon er en del av prosjektet. Denne delen av prosjektet er knyttet til et innspill fra Standard Norge-komiteen og det vil bli tett dialog med komiteen gjennom hele prosjekttiden.

Irene Roalkvam leder arbeidet hvor man skal validere og foreslå mer standardiserte metoder for prøvetaking, analyse og vurdering av effekt av desinfeksjon av vann i akvakultur.

-Formålet med arbeidet er å foreslå en ny tilnærming for å kunne dokumentere effekten av desinfeksjon. Dette innebærer å utvikle en standardisert prøvetakingsprotokoll for landbaserte anlegg og brønnbåter, finne en ny egnet indikatorbakterie og vurdere alternative metoder til kultivering som kan skille levende og døde bakterier, sier Roalkvam.

Hør på hele podcasten her: