-Kostnader grunnet dårlig dyrevelferd er ikke alltid synlige fordi de kan være vanskelig å måle, og kan ramme andre enn bare dyret selv og oppdretter eller bonde. Dyrehelseøkonomi bidrar til å synliggjøre slike skjulte kostnader, og plasserer dermed dyrs helse i en samfunnsøkonomisk kontekst. God dyrehelse er ikke bare bra for dyrene, men også for økonomien, forteller Cecilie Walde, forsker ved Veterinærinstituttet, som også er ansatt på heltid for å jobbe med helseøkonomi.

Satsing på dyrehelseøkonomi

Med en satsing på dyrehelseøkonomi ønsker Veterinærinstituttet å bidra med et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag når myndighetene og næringene skal ta beslutninger om tiltak knyttet til dyrehelse.

Dette er tema i en ny episode av VETpodden. Her svarer Cecilie Walde på spørsmål om bl.a. hvilken betydning dyrehelseøkonomi har for norsk dyrehelse. Edgar Brun, fagdirektør ved instituttet, deltar også i podcasten og forteller om utviklingen på dette området og hvorfor det er viktig at vi i Norge involverer oss i dyrehelseøkonomi.

Tett samarbeid med GBAD og WOAH

Veterinærinstituttet samarbeider i dag tett med Global Burden of Animal Diseases (GBAD), og er en del av Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAHs) sitt samarbeidssenter for økonomi innen dyrehelse. I tillegg er instituttet delaktig i flere forskningsprosjekter på området. Men hva er dyrehelseøkonomi?

Beslutninger skal sikre god dyrehelse

-Dyrehelseøkonomi handler i sin bredeste forstand om hvordan vi tar beslutninger, altså hvordan samfunnet, industri og vi forskere tar beslutninger for å sikre en god helse hos produksjonsdyrene våre. Det kan for eksempel gjelde om bedre velferd på en gård vil være profiterbart eller ikke, eller et valg mellom to ulike sykdoms overvåkningsprogrammer som har akkurat samme effekt. Hvis man ikke tar med et kostnadsestimat så kan man ende opp med å velge en overvåkning som har akkurat samme effektiviteten som den andre overvåkningen, men som da koster mye mer. Det er viktig å gjøre sånne typer analyser for å peke oss i en riktig retning, forteller Cecilie Walde.

I første omgang vil fokuset fra Veterinærinstituttets side være på helseøkonomien knyttet til akvakultur, men planen er å utvide til alt husdyrhold etter hvert.

Møtepunkt for mange ulike fagdisipliner

-Dyrehelseøkonomi er veldig tverrfaglig og er et møtepunkt for mange ulike fagdisipliner, som for eksempel veterinærsamfunnsmedisin, samfunnsøkonomi, sosialvitenskap og psykologi. Økonomiske vurderinger av kostnad av dyresykdommer og zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, i tillegg til intervensjoner, som for eksempel vaksinering, er viktige elementer i dyrehelseøkonomi. Det er mange som tror at økonomi kun handler om finansielle estimater, men den handler i veldig stor grad om hvordan mennesker fatter beslutningene sine og hvilke faktorer som tas med når vi gjør disse beslutningene. Så prøver disse økonomiske teoriene å gjøre de beslutningene vi tar mer rasjonelle, sier Walde.

Ønsker kunnskap om de økonomiske sidene

Myndigheter, politikere og næringene etterspør i økende grad kunnskap om de økonomiske sidene ved håndtering av sykdom hos produksjonsdyr.

-Helseøkonomiske analyser kan for eksempel belyse prioriteringer og verdien av god biosikkerhet, dvs å hindre smittespredning, og gi grunnlag for å vurdere ulike forebyggende og sykdomsbekjempende tiltak opp mot hverandre. Samlet skal det bidra til gode beslutninger med tanke på både sykdom og effektiv bruk av ressurser, sier Edgar Brun.

Hør på hele podcasten her.