Rebecca Davidson

Veterinærinstituttet har fått støtte til et nytt prosjekt som skal styrke kunnskapen om zoonotiske sykdommer hos ville dyr på Svalbard. Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, og klimaendringer og økende kontakt mellom arter gir økt risiko for nye og mer alvorlige sykdomsutbrudd i Arktis.

Prosjektet vil i første omgang undersøke forekomsten av rabies og høypatogen fugleinfluensa hos fjellrev på Svalbard. Samtidig skal prosjektet legge grunnlaget for en mer langsiktig og samordnet helseovervåking av vilt på øygruppen, i tett samarbeid mellom forvaltning og forskningsmiljøer.

Formålet med prosjektet er å bidra til tidlig varsling av alvorlige smittestoffer som kan true dyrehelse, folkehelse og økosystemer på Svalbard, og å styrke kunnskapsgrunnlaget for beredskap og forvaltning i tråd med et One Health-perspektiv.

Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge utvalgte mikroorganismer (agens) som påvirkes av en eller flere klimatiske variabler hos tamrein og som kan gi opphav til det man betegner som «klimasensitive sykdommer». Det er valgt tamreinflokker fra ulike geografiske og klimatiske områder for å se på hvordan flåttbårne agens muligens varierer i forekomst eller viser endringer i hittil kjent utbredelse. I tillegg til at disse infeksjonene kan påvirke tamreinens helse, kan forekomsten avdekke mulig eksponeringsrisiko for mennesker i de samme områdene.

Hjernemark er en vidt utbredt parasitt blant rein i Norge og store sykdomsutbrudd er rapportert. Sykdommen forekommer oftest etter varme somre fordi utviklingssyklusen til parasitten er svært temperaturavhengig. Med et varmere klima kan vi forvente økt smittepress og sykdomsforekomst. En eventuell behandling mot hjernemark må gjennomføres før parasitten har nådd hjerne og ryggmarg – altså før reinen viser symptomer. Per i dag finnes det ingen egnede preparater til behandling av rein. MoksiMark prosjektet skal undersøke om langtidsvirkende moksidektin kan være aktuelt.