Fremmarsjen av nye sykdommer oppstår ofte i møter mellom mennesker, dyr og miljø, og smitte mellom disse er et økende problem. Tirsdag 11. mai inviterte landbruks- og matminister Olaug Bollestad sine kolleger helse- og omsorgsminister Bent Høie og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til et møte med Én helse-ekspert Carlos Das Neves fra Veterinærinstituttet.
—Utbruddet av Covid-19 har vært en alvorlig vekker for oss alle. Vi ser viktigheten av å være bevisst på hvor sammenvevd helse hos dyr, miljø og menneske er og se disse i sammenheng med hverandre. Jeg inviterte Carlos das Neves, som er en internasjonal kapasitet på området "Én helse", for å gi oss en orientering om hvordan pandemier oppstår, og hva vi kan gjøre for å forebygge disse, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf).
Carlos das Neves er forsknings- og internasjonaliseringsdirektør ved Veterinærinstituttet og har forsket på virologi hos ville dyr. Han har omfattende erfaring med feltarbeid over hele den arktiske regionen og jobber i dag med emner knyttet til Én helse og nye helsetrusler, spesielt virus, zoonoser og antimikrobiell resistens, også med fokus på utviklingsland. Das Neves er eneste representant for Norge i arbeidsgruppen til det internasjonale naturpanelet IPBES, og er kommisjoner oppnevnt av det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Lancet, for å undersøke opprinnelsen til covid-19 og hvordan forebygge framtidige pandemier.
—Det er viktig å forstå opprinnelse til dette koronaviruset og hvordan det endret seg til å bli farlig for mennesker. Slik kan vi være bedre rustet til å håndtere lignende hendelser i fremtiden, sa das Neves og fortsatte: —Verden mangler i stor grad en oversikt over hvilke virus, bakterier, sopp og parasitter verden bør være spesielt på vakt mot. Det er når vi ser helse for mennesker, dyr og miljø i sammenheng at vi finner nøkkelen til å komme pandemier i forkjøpet, og forhåpentligvis kan unngå dem.
Gamechanger – forflytning til en mer forebyggende holdning til pandemier
—Én helse er mer enn pandemier og bekjempelse av antibiotikaresistens, det er også mat og klima, og om hvordan ressurser og økosystemer brukes i verden, sa das Neves til lydhøre ministre. —Det foregår store globale endringer i bruken av landområder som avskoging, ekspanderende og intensivt jordbruk, urbanisering og økende handel med ville dyr.
Han refererte til IPBES pandemirapport fra 2020 som viser til hvordan menneskelige aktivitet som fører til klimaendringer og tap av biologisk mangfold, også øker risikoen for nye pandemier gjennom sin innvirkning på miljøet.
—Ifølge IPBES står verden overfor en «Gamechanger» i måten vi håndterer smittsomme sykdommer på ved en forflytning til en forebyggende holdning for å unngå at pandemier dukker opp oftere. Kostnadene med å arbeide forebyggende kan være hundre ganger mindre enn å bare bekjempe og sette i verk tiltak når pandemien først har oppstått, sa das Neves.
Han understrekte at akkurat som det er viktig å jobbe for å se dyr, miljø og mennesker helse i sammenheng, er det avgjørende med politisk lederskap som jobber tett sammen med vitenskapen for å øke samfunnets bevissthet og forståelse for hvordan vi kan forebygge nye pandemier. —Uten å samarbeide om dette kommer vi ikke i mål.
—I Norge har vi en lang tradisjon med at politikere og forvaltning jobber tett sammen med vitenskap, næring og samfunn. Dette har også vært viktig for å utrydde dyresykdommer i landet. Denne måten å jobbe sammen er også nøkkelen for å lykkes med å forebygge kommende trusler, sa das Neves.
Overvåkning og globalt, tverrfaglig samarbeid viktig for å forebygge
Han dro frem at flere land både i Asia og Europa nå har utarbeidet egen Én helse-strategi og utfordret ministrene med at også Norge bør ha – om ikke en egen strategi – en visjon for Én helse i Norge.
—Den nåværende situasjonen bekrefter hvor viktig det er å ha stor oppmerksomhet på biosikkerhet, med god nasjonal overvåkning av både dyre- og miljøhelse, i tillegg til god humanhelse. Selv om Norge har en god helsesituasjon, kan bildet fort endre seg. Smittestoff kjenner ingen grenser. Derfor bør Norge være med på å påvirke internasjonalt og sette standard for hvordan vi kan jobbe forebyggende, sa das Neves.
—Dette er en viktig orientering fra das Neves, og som minner oss på hvor sammensatt og komplekst helse er. Mer enn noen gang før må vi sette menneskelig aktivitet inn i en større sammenheng, og se hvordan dette påvirker helse hos dyr, menneske og miljø, og sammen jobbe for god helse på tvers av fag, departement og politiske og økonomiske interesser. Bare slik kan vi bedre forutsi, og mulig hindre at pandemier utvikler seg, sa landbruks- og matminister Bollestad.
Les om Én helse-konferanse i Norge 3. november