Nærings- og fiskeridepartementet har innført «trafikklys-systemet» for vekst i oppdrettsnæringen. Kysten er delt i 13 produksjonsområder og videre vekst skal baseres på miljømessig bærekraft. Veterinærinstituttet og andre forskningsmiljø bidrar med kunnskapsgrunnlaget for de politiske beslutningene.
Vurderingene er basert på risikoberegninger av forventet smitte av lakselus på villaks under utvandring fra elv til hav og dødelighet som følge av smitten, for alle laksevassdrag fra sør til nord. Hver uke teller oppdretterne lus på fisken i anleggene og rapporterer til myndighetene.
Smittepressmodell
Med lusetall, antall fisk og temperatur, beregner vi hvor mange luseegg som daglig produseres på anleggene. Etter at eggene klekker, spres luselarvene med tidevann og strøm. Vi bruker en erfaringsbasert modell for spredningen fra oppdrettsanleggene. Her vil de høyeste lusekonsentrasjonene finnes nært kildeanlegget for så å avta med avstand til kilden. Når vi summerer dette for alle anlegg får vi smittepress for hele kysten.
Smittepressmodellen presenteres oppdatert hver uke på nett Lokalt påvirkes lusemengder og smittepress av hvor tett oppdrettsanleggene ligger og hvor mye fisk anleggene har. Her er vi ved kjernen av problemet med lakselus i oppdrett, økende tettheter av oppdrettsfisk gir større smitteproduksjon per fisk og dermed akselererer smittepresset.
Gode kår for lakselus
Mengdene av oppdrettslaks har altså skapt unaturlig gode livsvilkår for lakselus og økning av mengden fisk i sjøen fører til akselererende miljøbelastning i form av lusesmitte. Villaksen vandrer ut mot oppvekstområdene i havet om våren. Dette sammenfaller med lave lusenivå som skyldes lave vanntemperaturer på denne tiden. Fisk som utvandrer sent, eller bruker lang tid gjennom lange fjordsystem før den når oppdrettsområdene, vil derfor være eksponert for høyere lusesmitte.
Forholdet mellom lusepåslag og smittepress har vi fra lusetall på forsøksfisk holdt i bur på kjent sted til kjent tid, forsøk som utføres av «Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk» i regi av Mattilsynet.
Smittepressmodellen har god evne til å forutsi disse tallene. For å beregne dødelighet bruker vi grenseverdier for hvor mye lus laksen tåler i smitteforsøk. Flere forutsetninger for risikoberegningene er usikre, eksempelvis andel villaks som dør av lakselus. Samtidig er effekten av de usikre forutsetninger testet.
Sammenligninger av risiko mellom produksjonsområder eller ulike år viser likevel reelle forskjeller og at risikoberegningene er nyttige i tilknytning til «trafikklys-systemet».
Les den vitenskapelige artikkelen: Quantitative risk assessment of salmon louse-induced mortality of seaward-migrating post-smolt Atlantic salmon
Les mer og se animalsjonsfilm om Veterinærinstituttets luseverktøy