Klor kan bli nytt verktøy mot lakseparasitt

Feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i Lierelva i høst har gitt flere lovende resultater og baner veier for å utforske metoden videre.

I et trangt og verkstedpreget kontor fritt for glamour jobber forskere fra tre institusjoner, NINA, NIVA og Veterinærinstituttet skulder ved skulder, bokstavelig talt. På et campingbord kjøpt inn for anledningen, provisorisk jekket opp med tykke planker for riktig høyde, står en rekke prøvetakingsutstyr og en liten sentrifuge. Det oser feltlaboratorium.

Vi er på DOFA (Drammen og omlands fiskeadministrasjon) øverst i Glitra, et klekkeri for laks og sjøørret i Lier som er i Buskerud, og på de om lag seks kvadratmeterne som i skrivende stund er gjort om til et lite laboratorium, undersøker forskerne små laksunger. Noen tar ut blodprøver og måler fisk som har vært under behandling i elvevann tilsatt klor, andre sørger for sentrifugering av blod, og en tredje trekker ut blodplasma som skal undersøkes videre. En fjerde forsker undersøker bedøvd fisk under lupe for å se om de har noen gjenværende parasitter på seg. Alt dette får de plass til i det lille rommet.

Et doseringspunkt – fire målestasjoner

Forsøket blir gjennomført ved å dosere klor i ett punkt like overfor DOFA. Vi blir med en kort rusletur like ovenfor stasjonen der forskerne har rigget opp et automatisert doseringsanlegg som tilpasser seg vannføringen i elva. Området er godt merket med sperrebånd og plakater til publikum om hva som foregår og med oppfordring om å ikke røre utstyret. Selv om de bruker vernebriller under arbeid med stoffet, har de også annet HMS-utstyr. Ved hoftene bærer forskere en flaske med øyeskyllevann som de kan bruke dersom de skulle være så uheldig å få stoffet på øynene.

Nedstrøms har forskerne satt ut fisk i kar på fire ulike stasjoner med økende avstand fra doseringspunktet. −Vi undersøker fisken fortløpende for å se om fisken opplever noen negative effekter av klor, forklarer Hytterød mens han håver inn noen små laksefisk fra et av karene ved første stasjon. Fisken spreller og ser sprek ut. Han synes de ser fine ut etter seks dager i kar der elvevann som er behandlet med klor pumpes kontinuerlig inn og ut.

Oppløftende resultater

Klaustrofobiske jobbfasiliteter til tross, lite tyder på at dette påvirker humøret eller samarbeidsviljen. Det summer av aktivitet og latteren sitter løst. Kanskje skyldes det at de så langt har hatt oppløftende resultater. Vi er på besøk den sjette dagen av feltforsøket, og Sigurd Hytterød ved Veterinærinstituttet viser oss en graf som illustrerer at klorbehandlingen har fjernet gyroinfeksjonen fra infisert fisk på de to øverste førsøksstasjonene. Men det kan være mange skjær i sjøen ennå før klorbehandling eventuelt kan brukes som metode mot gyro, sier han.

Nytt verktøy viktig for Drammensregionen


Miljødirektoratet har gitt forskningsinstituttene tilskudd til å gjennomføre feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten i Drammensvassdraget. Gyro er ansett som en stor trussel mot norsk laks og myndighetene har som mål å forhindre spredning av parasitten og om mulig å utrydde den fra de områdene hvor den allerede er etablert.

Bruk av rotenon har vært behandlingsmetoden mot gyro i norske laksevassdrag. Alternative, og mer skånsomme metoder er også utprøvd i kampen mot gyro. I Lærdalselva har aluminiumsulfat vært hovedkjemikaliet for å utrydde parasitten. Ved denne metoden drepes parasitten, mens fisk overlever. Begge metodene har sine styrker og svakheter og nå ønsker forskerne å finne en metode som kan bli et tredje verktøy i verktøykassa. −Drammensregionen som er infisert med parasitten kan være utfordrende å behandle med dagens metoder, grunnet stor vannføring, stor artsdiversitet og stort brakkvannssystem. Klor kan bli et viktig verktøy for Miljødirektoratet i denne sammenhengen hvis det viser seg å virke godt i dette forsøket og gjennom videre utvikling, sier Hytterød.

Klornivå lik det en finner i norske drikkevann


For noen høres det kanskje urovekkende ut å bruke klor i elva, men Anders Gjørwad Hagen fra NIVA som har prosjektledelsen, forklarer at de bruker svært små mengder klor som virkestoff. Klor brytes raskt ned, blant annet av organisk stoff i elva og ultrafiolette stråler (sollys).

 −For at kloret ikke skal brytes ned for raskt, tilsetter vi små mengder av salmiakksalt, forklarer han. Da dannes det kloramin, som er litt mer stabilt.

−Kloren vi bruker er samme stoff som folk flest har i skapet hjemme, om enn noe mer konsentrert - såkalt hypokloritt, også kjent som Klorin. Salmiakksaltet (ammoniumklorid) er det samme som man finner i salmiakksalt lakrisgodteri. Vi tilsetter 30-40 mikrogram klor per liter vann, og av dette vil 5-10 mikrogram per liter være virksomt i elva, forteller han. Dette tilsvarer klornivået i drikkevannet flere steder i Norge.

Hvordan oppdagelsen av at klorinnhold i drikkevann fjerner gyro fra laks er en historie i seg selv. Hytterød og Kjetil Olstad fra NINA, sistnevnte stipendiat ved Universitetet i Oslo på den tiden, gjorde et smitteforsøk med gyro og laks i 2003 på Veterinærinstituttet. Under dette forsøket oppdaget de at Oslos drikkevann fjernet gyro fra lakseunger. − Vi måtte faktisk filtrere drikkevannet gjennom et kullfilter for å fjerne klorrester for at gyro skulle overleve på laks, forteller Hytterød. På sett og vis ble dette kimen til flere undersøkelser, og etter flere laboratorietester undersøkes nå klor som behandlingsmiddel i feltforsøk.

Dokumenterer behandlingseffekt


Veterinærinstituttets rolle i prosjektet er i hovedsak knyttet til arbeid med gyro, og dokumentasjon av behandlingseffekter på parasitten. −Vi skal undersøke status for gyro på forsøksfiskene gjennom hele prosjektet i Lierelva og studere fysiologiske effekter på laks under klordoseringen. I tillegg undersøker vi fisk for gyro, analyserer klorinnhold i vannet, og påser at utdoseringen av klor går riktig for seg, sier Sigurd Hytterød.

Lovende resultater så langt til tross; forskerne er forsiktige optimister med tanke på at dette kan bli et nytt verktøy i forvaltningens verktøykasse for bekjempelse av gyro, men legger til at det gjenstår mye utprøving og testing før dette kan brukes som behandlingsmetode.

Fakta om Gyrodactylus salaris

 

Del artikkel