Doktoravhandlingen viser at infiserte personer var en viktig årsak til at influensa A-viruset H1N1pdm09 ble introdusert i mange norske svinebesetninger høsten 2009 og våren 2010. Selv om infiserte griser i liten grad har tegn på sykdom, viser studien at infeksjonen kan resultere i økt fôrforbruk og redusert tilvekst hos unge griser.  Avhandlingen dokumenterer at viruset er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen.

Bakgrunn for studiene

En ny type influensavirus, H1N1pdm09, ble påvist hos mennesker i Nord-Amerika i april 2009. Allerede i mai samme år ble viruset påvist hos mennesker her i landet, og 10. oktober 2009 ble det diagnostisert smitte i en grisebesetning i Trøndelag.

Frem til høsten 2009 hadde norske griser vært fri for alle varianter av influensavirus. De første tilfellene av influensasmitte i norske grisebesetninger ble forsøkt bekjempet ved nedslakting. Den strategien ble imidlertid forlatt da det i løpet av få dager ble påvist smitte i nye besetninger i ulike deler av landet. Det indikerte at det forelå andre smitteveier enn direkte kontakt med infiserte griser eller indirekte smitte via vind, infisert utstyr eller dyretransporter.

Siden den norske svinepopulasjonen også er fri for en rekke andre virusinfeksjoner som er vanlig forekommende i de fleste svineproduserende land, forelå det en unik mulighet til å studere hvordan H1N1pdm09 viruset ble introdusert og spredt i populasjonen, og hvordan infeksjonen påvirket grisenes helse og produksjonsresultater.

Smittespredning og klinisk betydning

Den første studien viste at personer smittet med H1N1pdm09 var en viktig årsak til at viruset ble introdusert i en rekke nye grisebesetninger høsten 2009 og våren 2010.  

Selv om den norske svinepopulasjonen var fullt mottakelig for smitte med influensavirus på dette tidspunktet, ble det i kun 40 % av de infiserte besetningene registrert tegn på influensa hos grisene. Til tross for den ofte subkliniske opptreden, viste en studie på Norsvins testingsstasjon at infiserte griser hadde redusert fôrutnyttelse og brukte lengre tid på å vokse fra 30 – 100 kg enn ikke infiserte griser. Det gir produsentene økte kostnader til fôr og lengre produksjonstid.   

Mange besetninger med infiserte griser

En studie basert på det nasjonale overvåkingsprogrammet for virusinfeksjoner hos gris for årene 2010 til 2014 viste at antistoffer mot H1N1pdm09 var vidt utbredt hos norske griser fem år etter at viruset ble introdusert. Den relative forekomsten av infiserte besetninger er høyest i Rogaland, Nord Trøndelag and Hedmark. Det vil si i de fylkene som også har den høyeste tettheten av grisebesetninger. Forekomsten av serologisk positive besetninger var størst blant purkeringene og lavest blant slaktegrisbesetningene. 

Doktorgradsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet i samarbeid med forskere ved NMBU, Norsvin og Helsetjenesten for svin.

Personalia

Jwee Chiek Er kommer opprinnelig fra Singapore og har vært på seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstuttet siden 2006. Han har veterinærutdannelse (BVSc) fra University of Queensland, Australia og Master i epidemiologi (MPVM) fra University of California, Davis, USA.

Kontaktinformasjon
Jwee Chiek Er
Telefon: 23 21 63 69
Mobil: 94 14 22 83
Epost: chiek.er@vetinst.no