God progresjon i reetableringen av laks og sjøørret i Raumaregionen

Ungfiskbestandene av laks og sjøørret bygges opp i Raumaregionen etter bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2013 og med rotenon i 2014. Ny rapport om reetableringsprosjektet omhandler ungfiskbestandene i alle vassdrag hvor det foregår reetablering i regionen etter avsluttet bekjempelse.

Veterinærinstituttet, ved seksjon for Miljø- og smittetiltak, har ledet prosjektet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Reetableringen startet for fullt i 2015 og det meste av materialet har blitt satt ut som øyerogn eller uforet yngel. Det har også blitt satt ut ettårig settefisk laks og sjøørret i 2015 og 2016 i Rauma, Måna og Innfjordelva.

Datagrunnlaget stammer fra overvåkingsfiske mot G. salaris i 2016 og et prøvefiske med tetthetsberegninger i 2017. Fisken fra begge innsamlingene ble aldersbestemt, lengdemålt og sjekket for otolittmerke.

I de elvene med egen laksebestand i genbanken, Rauma, Innfjordelva og Måna, er ungfisk tettheten og merkeandel av ungfisk laks omtrent som forventet og ønsket. Merkeandelen hos 2016-årgangen er noe svakere enn 2015 og 2017 fordi produksjonen var lav i genbanken dette året.

Tettheten av ørret varierer mellom elver og stasjoner innen elver, men merkeandelene er høye, noe som viser at utsettingene fra genbanken dominerer i bestandene som bygges opp. Tettheten av ørret er lavere enn forventet i Rauma og Hensvassdraget ut fra utsettene som er gjort, i Istra er tetthetene som forventet. For Innfjordelva er det meste av ørret satt ut over anadromsone og ikke omfattet av prøvefisket, tilslaget på ørret er derfor usikkert. Reetablering av sjø-ørret i Måna starter i 2019. De lave tetthetene av ørret i Rauma og Hensvassdraget antas i hovedårsak å skyldes flom og lave temperaturer ved ørretutsettingene i 2016 og 2017.

Du kan lese rapporten her.

 

Del artikkel