Edelkreps får i seg giftige cyanobakterier gjennom kosten

Forsker fra Veterinærinstituttet som har ledet ny studie om giftige bakterier i edelkreps i Steinsfjorden, anbefaler å fjerne tarmen fra halen før man konsumerer krepsen.

I Steinsfjorden – en arm av Tyrifjorden – lever en av Norges flotteste bestander av edelkreps. Denne står alene for 25-30% av den årlige fangsten av edelkreps i Norge. Men innsjøen opplever også hyppige oppblomstringer av giftige cyanobakterier som Planktothrix spp. Disse produserer flere giftstoffer, inkludert microcystiner som kan gi leverskade.

Forskere fra Veterinærinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har publisert en studie om giftstoffer i edelkreps fra Steinsfjorden. Det internasjonale tidsskriftet Toxins har plassert studien på forsiden av sin mai-utgave.

Blant spørsmålene som ble stilt er hvor mye microcystiner edelkrepsen får i seg, virkningene av disse på krepsens helse, og om det er grunn til bekymring for mattryggheten får mennesker spiser edelkreps fra Steinsfjorden og lignende innsjøer. Studiet omfatter analyser av kreps fra Planktothrix oppblomstringen i Steinsfjorden 2015, og det påfølgende året.

Fjern tarmen fra halen før konsum

- Vi fant mye microcystiner i mage, tarm og hepatopankreas (krepsens «lever»), mens halekjøttet inneholdt lave nivåer av giften. Innholdet i 100 g krepsehaler fra Steinsfjorden i 2015 lå under grensen for tolerabelt daglig inntak (TDI) for microcystiner for voksne og barn. Vi anbefaler imidlertid å fjerne tarmen fra halen før konsum da den inneholder mye mikrocystiner, sier Ingunn Samdal, forsker ved Veterinærinstituttet.

Får i seg store mengder cyanobakterier gjennom kosten

Analyser av mageinnhold viste at edelkrepsen fikk i seg betydelige mengder av Planktothrix gjennom kosten. Høsten 2016, godt over et år etter oppblomstringen, viste edelkrepsen i Steinsfjorden ingen tegn til nedgang i giftmengde i organer og halekjøtt. Det tyder på at nedbrytningen av microcystiner i kreps går svært langsomt, og/eller at krepsen tilføres giften gjennom bioakkumulering i næringskjeden. Resultatene viser at overvåkningen av Planktothrix og mikrocystiner i vannet ikke kan forutsi giftmengde i edelkreps fra innsjøen.

Gir ikke stor dødelighet

Overvåkning av edelkrepsbestanden i Steinsfjorden har pågått i årevis, og det er lite som tyder på at oppblomstringene påvirker bestandens størrelse. Indirekte viser dette at oppblomstringen ikke medfører stor dødelighet, og at edelkreps trolig tåler giften godt. Også andre studier peker i retning av at ferskvannskreps har høy toleranse for microcystiner.

{{GALLERY2}}

Lenke til artikkel.

Lenke til tidligere sak på forskning.no Mindre sjarm med krepsetarm

Relaterte saker

Ny kunnskap for krepseforvaltningen (19. desember 2019)

Del artikkel