Dødeligheten øker for hver måned som inngår i beregningen, og dødelighet over seks måneder kan derfor ikke sammenlignes med beregninger for hele året.

Veterinærinstituttet presenterer tallene under et arrangement på Aqua Nor-konferansen i Trondheim.

Usikkerhet i tallene

Prosentvis dødelighet beregnet for første halvår av 2025 er noe lavere enn tilsvarende tall for i fjor, men beregningene er basert på foreløpige tall og heftet med stor usikkerhet. Blant annet har enkelte områder rapportert mye fisk i tapskategorien «annet», hvor registreringene ikke inngår i dødelighetsberegningen. I tillegg kan det komme etterregistreringer over en periode på inntil seks måneder. Det er derfor ikke grunnlag for å si at situasjonen er annerledes enn i fjor uten mer informasjon og data.

Tydeligst endring på Vestlandet

– Det er fortsatt alvorlige helse- og velferdsproblemer i oppdrettsnæringen, men det er også positive trekk. Hvis vi ser på Vestlandet, så har dødeligheten tidligere ligget langt høyere enn resten av landet. Fra i fjor sommer og de første månedene av 2025 ligger de nærmere typiske verdier på nasjonalt nivå, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd Ingunn Sommerset.

Hittil i 2025 er 26,3 millioner registrert som dødfisk. Tapt fisk registrert som «annet» økte fra drøyt 5 millioner i 2023 til nesten 10 millioner i 2024. Veterinærinstituttet har ikke data som forklarer hva dette skyldes. Første halvdel av 2025 er 5,8 millioner tapt fisk registrert som «annet».

Veterinærinstituttet benytter data som oppdretterne månedlig rapporterer inn til Fiskeridirektoratet. Beregningsmetoden som viser prosentvis dødelighet tar hensyn til at mengde fisk i sjøen varierer over tid og gir et dødelighetstall som er godt egnet som velferdsindikator. For mer informasjon om beregning av dødelighet vises til Fiskehelserapporten 2024.