Blybelastning hos norske svaner

Denne saken er eldre enn to år

Blyforgiftning av svaner er godt dokumentert internasjonalt og Veterinærinstituttet har ved obduksjon av selvdøde fugler diagnostisert blyforgiftning på en rekke knoppsvaner og sangsvaner de siste tiårene. Det finnes derimot ingen store, vitenskapelige studier over blybelastningen for norske svaner de siste 20 årene.

Svaner er sårbare for bl.a. blyhagl fra jakt og fiskesøkker av bly som blir liggende i naturen. Svaner har krås i stedet for magesekk og spiser småstein som ender opp i kråsen. Som et ledd i fordøyelsen fungerer kråsteinen som kvern for å male opp maten.

Bly i miljøet kan gi skade

Under beiting kan svaner få i seg blyhagl, med samme størrelse som kråsstein, som ligger igjen i naturen. I kråsen vil blyhagl, og enkelte ganger fiskesøkker, løse seg opp og kunne gi blyforgiftning hos svaner.  Vanlige symptomer hos blyforgiftede svaner er muskellammelser, grønnlig diaré og forstoppelser. Ved alvorlige forgiftninger dør fuglene.

Kjendissvanen Havnesjefen

Etter avlivningen av kjendissvanen i Os, kalt «Havnesjefen», ble den sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon og analyser av prøvemateriale. Hensikten var å undersøke om det kunne være bakenforliggende sykdom eller skade som var årsaken til den mye omtalte svanens atferd.

«Havnesjefen» er tidligere blitt behandlet for blyforgiftning og det ble derfor tatt ut prøver fra svanens lever for å avdekke om den hadde en opphopning av bly i kroppen. Leverprøven, som ble analysert hos NIFES, viste at fuglen ikke hadde spesielt høy blykonsentrasjon i kroppen ved avlivningstidspunktet.

Blybelastning hos resten av svanepopulasjonen?

− Selv om «Havnesjefen» ikke hadde høye vevskonsentrasjoner av bly, er det faglig sett langt mer interessant å undersøke den generelle blybelastningen hos norske svaner, sier vilthelseanvarlig ved Veterinærinstituttet Knut Madslien.

− Veterinærinstituttet har derfor, i samarbeid med NMBU, analysert leverprøver fra omkring 300 norske svaner (knopp-og sangsvaner). Prøvemateriale kommer fra svaner fra hele landet, hovedsakelig fra døde svaner som er undersøkt under generell sykdomsovervåking i perioden 1997-2017.

Det ble innført et generelt forbud mot blyhagl i våtmarksområder i 1991. I 2005 ble det totalforbud mot blyhagl, men dette ble opphevet i 2015.

- Resultatene fra denne studien vil kunne belyse om miljøet er forurenset med bly fra oss mennesker, og om nivåene i så fall er konstante over tid, avslutter Madslien.

Dette prosjektet er ventet ferdigstilt i løpet av 2018.

Henvendelser vedrørende obuksjonsfunn hos «Havnesjefen» rettes til Bjørnefjorden landbrukskontor, ved Øystein Svalheim. 

Del artikkel