De norske dataene for Salmonella spp. og Campylobacter spp. er i stor grad samsvarende med hva man har funnet i de nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammene gjennom mange år, noe som indikerer at våre overvåkingsprogrammer har holdt en god standard.
I baselinestudien angående MRSA (methicillinresistent Staphylococcus aureus) hos avlsgris ble ikke ”grisevarianten” av MRSA, som er et stort problem i flere EU-land, påvist i Norge.
Hva er baselinestudier?
Med bakgrunn i zoonoseforordningen startet EU i oktober 2004 opp den første såkalte baselinestudien for å kartlegge forekomsten av zoonotiske smittestoff.
Baselinestudiene er ettårige feltundersøkelser lagt opp slik at utvalg av dyr, prøveuttak, oppbevaring og transport av prøvene, laboratorieanalyser, datainnrapportering med mer, er standardisert mellom de ulike landene. Dette bidrar til et pålitelig resultat for EU som sådan, samtidig som resultatene blir sammenlignbare landene imellom.
Nasjonaltreferanselaboratorie
Veterinærinstituttet har stått for planleggingen av de norske studiene i samarbeid med Mattilsynet, som også har utført prøvetakingen. Som nasjonalt referanselaboratorium for de aktuelle smittestoffene har Veterinærinstituttet analysert prøvene og rapportert dataene til EU-kommisjonen.
Europeisk mattrygghet
I EU er det EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet – European Food Safety Authority) som analyserer dataene og lager rapporter fra studiene. Rapportene er publisert på EFSAs hjemmeside (www.efsa.europa.eu;søk på ordet baseline). Part A-rapportene gir data på forekomst avsmittestoffene, mens Part B-rapporter går mer i detalj i forhold til blant annetrisikofaktorer.
En kort oppsummering av Norges resultater er gitt i tabellen. Her er Norge sammenlignet med EU-land. EU-gjennomsnittet er vanligvis vektet, f. eks i forhold til populasjonsstørrelse, men måten vektingen er gjort på kan variere mellom studiene. Nærmere detaljer finnes i EFSA-rapportene.
Les mer om zoonoser
Les mer hos EFSA
Dataene er også presentert i en artikkel i Norsk Veterinærtidsskrift nr 2-2010
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet
Merete Hofshagen, seksjonsleder, zoonosesenteret
Tlf.: 23 21 64 81
E-post: merete.hofshagen@vetinst.no
Resultater (% prevalens) fra baselinestudier gjennomført i Norge og EU i perioden 2004-2008.
| Smittestof |
Dyreart/kategori - enhe |
Antall undersøkte enheter i Norg |
Norg |
EU |
EU-land (unntatt Nordiske land2) |
Nordiske land2 (unntatt Norge) |
||
| Gj. snitt |
Laveste |
Høyeste |
Laveste |
Høyeste |
||||
| Salmonella spp. |
Verpehøns – besetning |
303 |
0 |
30,8 |
0 |
79,5 |
0 |
2,7 |
| Salmonella spp. |
Slaktekylling – flokk |
320 |
0,1 |
23,7 |
1,6 |
68,2 |
0 |
1,6 |
| Salmonella spp. |
Kalkun – avlsflokk |
7 |
0 |
13,6 |
0 |
82,9 |
0 |
0 |
| Salmonella spp. |
Slaktegris – slakteskrot |
408 |
0,3 |
10,3 |
1,8 |
29,0 |
0 |
7,7 |
| Salmonella spp. |
Slaktekylling – slakteskrott |
396 |
0 |
15,7 |
0 |
85,6 |
0 |
0,3 |
| Salmonella spp. |
Avlsgris – avlsbesetning |
108 |
0 |
28,7 |
0 |
64,0 |
0 |
41,1 |
| Salmonella spp. |
Avlsgris – produksjonsbesetning |
143 |
0 |
33,3 |
0 |
55,7 |
0 |
41,4 |
| MRSA1 |
Avlsgris – avlsbesetning |
108 |
0 |
14,0 |
0 |
46,0
|
0 |
0 |
| MRSA |
Avlsgris – produksjonsbesetning |
143 |
0,7 |
26,9 |
0 |
51,2 |
0 |
3,5 |
| Campylobacter spp. |
Slaktekylling - slaktebatch |
396 |
3,2 |
71,2 |
2,0 |
100 |
3,9 |
19,0 |
| Campylobacter spp. |
Slaktekylling - slakteskrott |
396 |
5,1 |
75,8 |
4,9 |
100 |
5,5 |
31,4 |
1 Methicillinresistent Staphylococcus aureus
2 Danmark, Finland, Sverige