Rensefisk (villfanget leppefisk og oppdrettet rognkjeks) benyttes i utstrakt grad i norske lakseoppdrettsanlegg for å begrense problemene med lakselus. Levetiden for rensefisk i laksemerder er imidlertid kort, og det viser seg at den høye dødeligheten ofte kan relateres til bakterielle infeksjoner.
To «hovedmistenkte» bakteriegrupper
I sitt doktorgradsarbeid identifiserer og karakteriserer Gulla bakterier som er mistenkt for å gi sykdom hos rensefisk, og ser på forekomst av disse før og etter merdsetting. Dette både for å kunne vurdere videre hvorvidt disse bakteriene faktisk er sykdomsfremkallende, og for evt. å kunne velge ut representative stammer til vaksineutvikling. Gulla har fokusert på to «hovedmistenkte» grupper av bakterier, nemlig atypiske A. salmonicida (Aeromonas salmonicida) som fra før er kjent for å gi sykdom hos ulike fiskearter, og V. splendidus (Vibrio splendidus) som er en hyppig forekommende miljøbakterie i sjøvann.
Rensefisk-spesifikke bakteriestammer
Forskningen i doktorgradsarbeidet viser at smitte med atypisk A. salmonicida i rensefisk i all hovedsak skjer etter merdsetting. Videre forårsakes slike sykdomsutbrudd nærmest utelukkende av to «rensefisk-spesifikke» varianter av denne bakterien. Dette vil ha stor betydning for utviklingen av vaksiner til rensefisk, og funnene tyder videre på at tilsvarende vertsspesifikke varianter av denne bakterien også fins for andre fiskearter.
Stress og fremmed miljø kan påvirke rensefisken
På den annen side viser karakteriseringen av V. splendidus fra syk rensefisk at veldig mange ulike stammer kan være involvert. Sykdom forårsaket av denne bakterien inntrer trolig ofte som følge av at allerede svekket fisk smittes direkte fra f.eks. sjøvann. Stress forbundet med transport og utsett i laksemerd, som representerer et fremmed miljø, bidrar trolig til økt mottakelighet for infeksiøse sykdommer.
Vaksinering før merdsetting nyttig
Funnene tilsier at vaksinering av rensefisk mot utvalgte bakterielle sykdommer før merdsetting trolig vil kunne redusere dødeligheten, da infeksjon i hovedsak inntrer etter dette. Samtidig bør man fortsette utviklingen av tiltak som bedrer fiskevelferden for rensefisk, da slike i seg selv vil kunne bidra positivt.
Studien ble finansiert av Vaxxinova Norway og Forskningsrådet gjennom sistnevntes nærings-PhD program, og ble utført i tett samarbeid med Seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet i Oslo.
Cand. med. vet. Snorre Gulla disputerer 28. januar 2016 for graden PhD ved NMBU Veterinærhøgskolen, med avhandlingen «Introductory studies on bacterial agents infecting cleaner fish».
Personalia: Snorre Gulla kommer fra Trondheim, er utdannet veterinær, og har jobbet på Veterinærinstituttet siden høsten 2012.