Upasteurisert melk kan gi flere tilfeller av HUS hos barn

Denne saken er eldre enn to år

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet frykter at salg av rå melk kan gi flere tilfeller av alvorlig sykdom hos barn og andre risikogrupper. En av komplikasjonene man frykter en økning av er hemolytisk uremisk syndrom (HUS), som gir blodig diare med påfølgende nyresvikt.

Den helsemessige risikoen ved å drikke rå melk er betydelig og Mattilsynet utarbeider en ny forskrift om omsetning av rå melk- og fløte til konsum. Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er bedt om å vurdere vilkårene for omsetning i forskriften og har avgitt en felles uttalelse. Forskriften gir et generelt forbud mot å omsette rå/upasteurisert melk og fløte til konsum, men åpner samtidig for omsetning på visse vilkår.

Såfremt rå melk eller rå fløte bare drikkes direkte, og etter de tiltak som er beskrevet i utkastet til forskrift, anser vi at risikoen for økt antall tilfeller av alvorlig sykdom forårsaket av enterohemoragiske E. coli (EHEC) hos voksne og ellers friske mennesker, er liten. For barn, eldre, immunsupprimerte, og andre med økt risiko for utvikling av HUS, anser vi imidlertid risikoen for økt antall alvorlige EHEC-tilfeller som betydelig. Spesielt bekymret er vi for at forskriftsendringen vil kunne føre til at flere barn utvikler komplikasjonen HUS, som er en livstruende tilstand.

På samme måte anser vi at sannsynligheten for økt antall tilfeller av campylobacteriose er betydelig, dersom konsumet av rå melk- og fløte øker.

Dersom rå melk eller rå fløte brukes i matlaging på samme måte som pasteurisert melk og fløte, er det i tillegg en betydelig risiko for at antallet sykdomstilfeller også av Staphylococcus og Listeria også vil øke.

God melkehygiene er ikke nok
Veterinærinstituttet har også vurdert om god melkehygiene er nok til å forhindre kontaminering av melk med EHEC ved melking.

En rekke smittestoffer, blant annet E.coli, Listeria og Staphylococccus kan finnes i melk og forårsake sykdom hos mennesker. God melkehygiene kan redusere sannsynligheten for at bakterier på juret overføres til melken, men eliminerer ikke denne muligheten fullstendig. God melkehygiene vil heller ikke kunne forhindre at bakterier som finnes i melken mens den er i juret følger med til produktet. Det er derfor stor risiko for at melk inneholder sykdomsfremkallende bakterier selv med god melkehygiene.

Økt behov for informasjon til forbrukerne
Vi mener det er grunn til å anta at forbrukere i Norge ikke er klar over at det er risiko forbundet med rå melk, og at de vil bruke rå melk på samme måte som de gjør med vanlig melk. Dette gjelder også personell på institusjonskjøkken, andre storkjøkken, barnehager osv. Vi anser det derfor som nødvendig å informere tydelig om at råmelk og –fløte ikke skal gis til utsatte grupper, ikke brukes i matlaging, og at mattryggheten til rå melk og pasteurisert melk er forskjellig.

Vurdering av tiltak for å redusere risiko
Konsum av råmelk kan medføre økt risko for sykdom, og det er derfor behov for tiltak for å redusere risikoen ved omsetning av råmelk.

Forskriften angir flere tiltak for å redusere risikoen.
Disse er at melken skal

  1. være produsert i Norge
  2. leveres forbruker innen 24 timer etter melking
  3. kun omsettes i lokalområdet
  4. holdes kjølt under 4 °C
  5. merkes med at den kan inneholde sykdomsframkallende bakterier samt at melken ikke er varmebehandlet
  6. virksomheten skal tilfredsstille regelverk om næringsmiddelhygiene, ha HACCP plan osv.

 Vår vurdering er at tiltak 2 og 4 burde være tilstrekkelig for å hindre vekst av Staphylococcus og dempe veksten av Listeria slik at mengden av disse bakteriene er lavere enn infektiv dose når melken kjøpes av forbrukeren.

Tiltakene 1-6 er ikke tilstrekkelige for å forhindre at melken kan gi sykdom av humanpatogene E. coli.. Tiltakene kan heller ikke forhindre campylobacteriose, dersom kontaminering av Campylobacter i rå melk skulle bli et problem i Norge. For begge disse infeksjonene er infeksjonsdosen så lav, at man kan bli syk selv om bakterien ikke har formert seg i melken.

Krav om lokal omsetning vil, etter vår vurdering bare i begrenset grad hindre geografisk spredning av eventuelle humanpatogene bakterier. Forbrukerne kan reise langt med melken etter at den er kjøpt, og i så fall er det lite sannsynlig at temperaturen er 4 grader eller kaldere. Temperaturen er snarere 10 grader eller varmere, dvs at både Listeria og Staphylococcus kan vokse raskt, eventuelt til nivåer som kan gi sykdom.

Økt behov for overvåking
I tillegg til informasjon, mener vi det er nødvendig å sikre at økt forekomst av matbårne patogener i rå melk oppdages raskt og foreslår å undersøke utviklingen av forekomst av matbårne patogener i rå melk. Leverandører bør også pålegges hyppige analyser av patogener (Campylobacter, Staphylococcus aureus, Listeria og humanpatogene E. coli) i rå melk til konsum.

For øvrig vil vi anbefale at ordning med salg av rå melk bør evalueres etter kort tid, for eksempel etter ett år.
Saken var publisert første gang februar 2010, og er re-publisert i en oppdatert versjon.

 

Aktuelle lenker:
Risikovurderingen av rå melk.

 

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Taran Olaug Skjerdal

Del artikkel