Forskningsresultatene publiseres nå i Veterinary Record, som eies av British Medical Journal Publishing Group. Artikkelen, som er skrevet av forskere fra Veterinærinstituttet og Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Sverige, viser at over halvparten av 75 undersøkte gatehunder importert til Norge fra Øst-Europa, hovedsakelig Romania, ikke hadde beskyttelse mot rabies etter vaksinering i hjemlandet. Dette er en unormalt lav vaksinerespons, og funnene vekker bekymring internasjonalt. Paula Boyden, veterinærdirektøren i «The Dogs Trust» skriver i en leder i Veterinary Record at disse funnene er like aktuelle for Storbritannia der hundeimporten har økt med 78% fra 2011 til 2013.
EØS-regler gir økt rabiesfare
Rabies er dødelig for dyr og mennesker, og de fleste tilfeller hos mennesker skyldes hundebitt. Norge er i dag fri for sykdommen og konsekvenser ved innførsel av rabies kan bli store.
— Dagens regelverk for transport av kjæledyr innen EØS gir en svak beskyttelse mot rabies ved import av gatehunder fra land med rabies, forklarer Siv Klevar, forsker ved Veterinærinstituttet og en av forfatterne bak artikkelen. Regelverket sikrer ikke at hundene er godt nok vaksinert, og den påkrevde tiden mellom vaksinasjon og innførsel, 21 dager, er for kort til å forhindre innførsel av smittede hunder. Dette har vært debattert i EU, og artikkelen vil forhåpentligvis bedre tryggheten gjennom økt bevissthet og kanskje til og med regelverksendring.
Økt import øker risikoen
—Vi står foran høysesong for import av hunder og katter og mange kommer fra land som har rabies, som Romania. I følge Mattilsynet har importen av gatehunder fra EU-land i Øst-Europa økt betydelig etter at regelverket for import av kjæledyr til blant annet Norge ble endret fra 1.1.2012. Dette bidrar til å øke risikoen ytterligere, sier Klevar.
—Tidligere var det et krav at hunder som skulle importeres til Norge måtte ta en blodprøve for å vise tilstrekkelig antistoffrespons ved rabiesvaksinering. I dag holder det at de er vaksinert for minst 21 dager siden, i tillegg til å være ID-merket og behandlet mot revens dvergbendelmark. Dette må være dokumentert i et pass, forklarer hun.
Mattilsynet henvendte seg i 2012 til Veterinærinstituttet for å kartlegge noen risikomomenter ved denne importen. Et mål ble å undersøke om hundene hadde oppnådd god nok beskyttelse mot rabies etter vaksinering i hjemlandet før de kom til Norge.
—Selv om våre funn bygger på materiale fra 2012, er de like aktuelle i dag, sier Helga Høgåsen, medforfatter og ansvarlig for risikovurdering ved Veterinærinstituttet. — Tall fra tollvesenet ved Oslo Lufthavn viser at importen av kjæledyr øker jevnt fra 2012-2014. Vi må være forberedt på at rabies og andre sykdommer dukker opp i Norge hvis vi fortsetter å innføre dyr fra områder med smitte. Muligheten for å oppdage og bekjempe rabiesvirus og en rekke andre smittestoff er begrenset, og vi håper derfor at enkeltmennesker tar ansvar og unngår å innføre dyr. For å hindre videre smitte med rabies, bør hundebitt følges opp, spesielt fra dyr som er innført for mindre enn 6 måneder siden. Etter det er rabiesrisikoen minimal.
Veterinærinstituttets faktaark om rabies
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Siv Klevar
Les om rabies på Folkehelseinstituttets nettsider (helsepersonell)