Veterinærinstituttet vurderer dyrevelferd samt noen kvalitetsparametre i kjøtt fra dyr som er slaktet uten transport, det vil si på gårdsslakteri eller mobilt slakteri. Resultater fra et pilotprosjekt på lam er nå klare.

Det er registrert atferd (grad av uro) under ventetid og fram til bedøvingstidspunktet, samt nivå av stresshormoner i blod hos lam slaktet ved to lokaliteter med Mobilslakt as og ved ett konvensjonelt slakteri. Tolv slakteskrotter fra hver lokalitet er fulgt med temperaturlogging, og det er fra disse slaktene tatt ut kjøttprøver som er undersøkt for mørhet (skjæremotstand, WB) og pH.

Resultatene er interessante. Lammene slaktet ved det mobile slakteriet viste mindre uro (blant annet mindre breking) og hadde lavere nivå av stresshormonet kortisol i blod. Kjøttet fra Mobilslakt-lammene var mørest, selv om alt kjøttet var mørt. Førstnevnte hadde dessuten lavest slutt-pH i muskelen, som er et mål for bl.a. holdbarhet. Resultatene indikerer at det i tillegg til mindre stress for dyrene kan være objektive kvalitetsforskjeller knyttet til de to slaktemetodene.

Det arbeides med en risikovurdering av dyrevelferd ved gårdsslakterier, mobilt slakteri og konvensjonelle slakterier. Høsten 2012 gjennomføres dessuten en undersøkelse av sensorisk kvalitet (smak) av reinsdyrkjøtt fra dyr slaktet i felt sammenliknet med slakteri med biltransport av rein.

Veterinærinstituttet ved Cecilie Mejdell leder prosjektet som er finansiert av Nordisk Ministerråds faggruppe for mikrobiologi, dyrehelse og dyrevelferd. Andre deltakere er Ann Margaret Grøndahl fra VI, Marit Skog Eriksen og Inger Lise Andersen fra UMB og Rune Rødbotten fra Nofima. Sveriges Lantbruksuniversitet deltar med Bo Algers, Jan Hultgren og Sophie Atkinson og har hovedansvar for risikovurderingen. Også Finland (Anna Valros og Heidi Valtari) og Island (Kjartan Hreinsson) deltar også i prosjektet.

Kontaktperson
Cecilie Mejdell