Campylobacter er en bakterie som fins i tarmen hos kyllinger i enkelte kyllingflokker. Campylobacter er i dag den vanligst rapporterte årsaken til diaré hos menneske forårsaket av bakterier i Europa, inklusive Norge. Kyllingkjøtt anses å være en av smittekildene. Ved å redusere forekomsten av smittede kyllingflokker kan smitte til mennesker minskes.

Som en del av doktorgradsarbeidet har Malin Jonsson undersøkt i hvilke områder i Norge det er høyest risiko for smitte til kyllingflokker. Noen områder i Hedmark og i Sør-Trøndelag pekte seg særlig ut med høy smitterisiko. Flere risikofaktorer ble også undersøkt i dette arbeidet, og faktorer knyttet til klima viste seg å være viktige. I analysene ble det brukt daglige temperatur- og nedbørmålinger knyttet til hver enkelt kyllingbesetning. Analyseresultatene viste at risikoen for å få campylobacter-smitte inn i kyllinghuset økte suksessivt med økende døgnmiddeltemperatur over 6 °C. Også store nedbørmengder under oppdrettsperioden bidro til å øke smitterisikoen.

Funnene knyttet til temperatur er spesielt interessant, da tidligere studier fra bl.a. Danmark har vist at fluer bidrar til å føre smitten inn i kyllinghuset, og det er ved temperaturer over 6-8 °C at fluer er mest aktive. Et viktig smitteforebyggende tiltak vil derfor være å forhindre at fluer tar seg inn til kyllingene.

Malin Jonsson fant også at gårdene som hentet drikkevann til kyllingene fra egen vannkilde, hadde en større risiko for smitte en de som var knyttet til kommunale vannanlegg. Dette peker på at det er viktig at kyllingene har tilgang til drikkevann med jevn og god kvalitet for å unngå smitte. Drikkevannskilden er trolig særlig sårbar ved store nedbørmengder. Campylobacter-bakterier fra miljøet rundt gården eller fra nærliggende gårder med husdyr kan da bidra til å forurense vannet.

Avhandlingen beskriver videre resultater fra analyser for såkalt ”klynging i tid og rom” der campylobacter-data fra både mennesker og slaktekylling er analysert. I analysene kom det frem at det trolig er felles faktorer i miljøet som påvirker smittespredning til både mennesker og kylling. Resultatene tyder også på at mennesker kan bli smittet av andre ting enn selve kyllingkjøttet, for eksempel via avrenning fra kyllinggjødsel til miljøet.

Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og utført ved Veterinærinstituttet i tidsperioden 2006-2010.

MSc in Veterinary Medicine Malin Elisabet Jonsson disputerte 18. januar 2011 for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Epidemiological and spatio-temporal studies of Campylobacter spp. In Norwegian broiler production”
Personalia:
Malin Jonsson er født i 1968, hjemmehørende i Ås og er opprinnelig fra Sverige. Hun tok veterinærmedisinsk eksamen ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala 1996. Etter noen år i klinisk stordyrpraksis og med forskningsarbeid med E. coli hos storfe ved Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Sverige, arbeidet hun innen kjøttkontroll ved slakterier og næringsmiddeltilsyn i Norge frem til 2006. Fra 2006 er hun ansatt ved seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstituttet i Oslo.

Kontakt:
Malin Jonsson
Tlf. 23 21 63 59
E-post: malin.jonsson@vetinst.no