Kartlegging av storfetuberkulose hos kveg og ville dyr i Zambia

Denne saken er eldre enn to år

Storfetuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis har et stort vertsspekter, og forekommer både hos mennesker og ville og tamme dyr. En doktorgradsstudie har beskrevet epidemiologiske faktorer med hensyn til forekomst av sykdommen, spredning og risikofaktorer i våtmarksområdet Kafue i Zambia. Arbeidet foreslår også strategi for kontroll med sykdommen. 

Musso Munyeme disputerer 12. desember 2011 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Epidemiological investigations of Zoonotic Tuberculosis in the Livestock/Wildlife Interface areas of the Kafue Basin in Zambia”

Sykdomsreservoir i viltet - men smitte fra kveg
Selv om storfetuberkulose forekommer over hele Zambia, er sykdommen særlig utbredt i Kafue-området, et våtmarksområde i Zambia hvor Kafue lechwe antilope (Kobus leche Kafuensis) er å betrakte som reservoar blant viltet. 

Hos en annen og nært beslektet antilope-art, Black lechwe (Kobus leche smithemani) finner man ikke storfetuberkulose. Denne antilopearten lever i et område av Zambia hvor det heller ikke er noen kontakt mellom ville dyr og kveg, i motsetning til Kafue lechwe antilopen som er i konstant kontakt med kveg. Dette peker mot kveg som en mulig smittekilde når sykdommen opptrer hos ville dyr, og karakterisering av M. bovis-stammer som er isolert fra kveg og Kafue lechwe antiloper fra samme område støtter opp om dette.

Kunnskapsøkning for sykdomskontroll
Studien avdekket at kunnskapen om storfetuberkulose blant kvegeierne i området var heller liten. For å få kontroll med sykdommen i besetningene, er det viktig å starte med kartlegging av kunnskapsnivået hos dyreeierne og la dem bli en integrert del av kontrollstrategien. En vellykket sykdomskontroll er avhengig av at dyreeierne inkluderes i prosessen siden sykdommen er knyttet til kvegbesetningene. 

Noen av de viktigste risikofaktorene i forbindelse med forekomst av storfetuberkulose hos kveg ble vurdert til å være flokkstørrelse, produksjonstype og hvilken beitestrategi som er valgt. Her som ellers vil en effektiv sykdomsforvaltning innebære at man skaffer seg oversikt over hvilke populasjoner som er i risikosonen og hvilke risikofaktorer som gjelder.

Denne studien har beskrevet relevante epidemiologiske faktorer med hensyn til forekomst, risikofaktorer, spredning og hvilke M. bovis-stammer som finnes i undersøkelsesområdet.

Les mer om storfetuberkulose i vårt faktaark

Personalia:
Musso Myeneme ble født i Choma, Zambia i 1973. Han var ferdig utdannet veterinær ved Samora Machel School of Veterinary Medicine, University og Zambia i 1999. Videre tok han en mastergrad ved samme universitet før han fikk et NUFU-stipend i 2007 for ph.d.-studier ved Norges veterinærhøgskole. Arbeidet har vært gjort i samarbeid og med veiledning fra Veterinærinstituttet.

Kontakt:
Musso Munyeme
Telefon: +260211293727 eller +260211293638 Mobil: +260955751013
E-post: munyeme@yahoo.co.uk eller mmunyeme@unza.zm

Del artikkel