- Selv om analysene ble gjort på relativt få fisk, viser funnene at sykdom kan være en viktig del av ”naturlig dødelighet” hos ville fiskebestander, sier Nina Sandlund ved Havforskningsinstituttet. Kunnskap om hva som fører til såkalt naturlig dødelighet er viktig for å kunne estimere størrelsen på de ulike fiskebestandene. Hvor mye av den naturlige dødeligheten som skyldes for eksempel sykdom er ukjent, og det prøver forskerne nå å gjøre noe med.
- Det er interessant at en så stor del av silda hadde dette viruset, særlig siden prøvene er tatt over flere måneder og på et forholdsvis stort geografisk område. Sykdom er en del av naturen og dette er et funn som bør undersøkes nærmere og mer systematisk, sier Sandlund.
Ikke synlig syk
Viruset ble funnet i prøver som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet tok av sild fra Rogaland og Sogn og Fjordane i gytesesongen fra februar til april 2010.
Forskerne undersøkte 80 sild, av disse var 64 positive for VHS-virus. Viruset ble funnet ved hjelp av analysemetoden PCR, i tillegg til at det ble påvist ved dyrking i cellekultur. Til tross for at det ble funnet store mengder av viruset i enkelte av fiskene, hadde de ingen synlige tegn på sykdom. Slike ”bærertilstander” er ikke uvanlige i naturen. Det er heller ikke farlig å spise fisk som har dette viruset.
Hvorfor i gytesesongen?
- Tidligere er sild i norske farvann undersøkt utenom gytesesongen, da var antall smittet fisk svært lavt. Gytemoden fisk har ofte nedsatt immunforsvar pga. stress. I tillegg står fisken tett ved gyting slik at det er gode forhold for smitte av virus og andre sykdomsfremkallende organsimer fra fisk til fisk. Dette kan gjøre at viruset blomstrer opp i forbindelse med gyteperioden, sier Sandlund.
Overraskende funn i gjellene
Under bearbeidingen av prøvene ventet det en overraskelse for forskerne.
- Vi undersøkte hjerne, nyre, milt og gjeller fra alle fiskene. Hos 22 av fiskene ble viruset funnet i både gjeller og indre organer, mens det hos 42 av fiskene bare ble funnet i gjellene. Hos 16 fisk ble viruset ikke påvist. Dette er overraskende høye tall, og åpner for mange nye problemstillinger, sier Renate Johansen fra Veterinærinstituttet.
- I dette tilfelle har vi så pass mange fisk med virus i indre organer at det sannsynligvis dreier seg om en påbegynnende infeksjon, tilføyer hun. Tidligere undersøkelser for VHS-virus har i liten grad inkludert gjeller, og dette funnet kan dermed revolusjonere undersøkelser av virus hos villfisk. Johansen presiserer at forskerne ikke kan konkludere om silda er syk av viruset ut fra det de nå har av materiale, fisken kan være friske bærere av viruset.
Om VHS-virus
- Det er fire hovedvarianter av VHS-virus og de kalles genotype I-IV. Genotypen som nå er påvist i sild, er en variant av genotype I som kalles Ib. Det er en marin variant av viruset som også tidligere er påvist på sild bl.a.i Finnmark, Storfjorden, Kattegat og Østersjøen. VHS-virus av genotype 1b regnes som lite farlig for laks og regnbueørret. Men genotypen av viruset gir ingen absolutte svar på hvilke arter som er motagelig eller ikke, og dette må undersøkes nærmere i smitteforsøk, sier Renate Johansen.
Om prosjektet
I prosjektet ”Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway” samarbeider Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet om å få frem økt kunnskap om smittefaren av VHS-virus mellom villfisk og oppdrettsfisk. En del av dette arbeidet er å undersøke forekomsten av viruset i villfisk .
Les mer om prosjektet (engelsk)
Les mer om prosjektet på Havforskningsinstituttets nettsider
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet: