I 2012 ble IPN diagnostisert på totalt 119 lokaliteter, hvorav ni var på regnbueørret og resten på laks. Utbruddene var fordelt med 30 i settefiskanlegg og 89 i sjøfasen. Det er en nedgang i forhold til 2011 og 2010, da ble IPN diagnostisert på henholdsvis 154 og 198 lokaliteter.
Utbruddstallene for de siste årene indikerer en nedgang i antall IPN-utbrudd på laks.
I 2008 opphørte IPN å være en meldepliktig sykdom. Det er likevel ingen grunn til at tro at fiskehelsetjenestene de senere årene i vesentlig grad har endret praksis med hensyn til innsending av prøver for bekreftelse av diagnose.
Fiskehelsetjenestene rapporterer at IPN fremdeles gir betydelige tap, og noen anlegg har mistet mye fisk, særlig i sjøfasen. Tapene er både knyttet direkte til IPN-utbruddet og til senere tap på fisk som er svekket av IPN. Utbrudd fører også til Økt håndtering av fisken under utbrudd på grunn av sortering fører også til økt stress. Dette kan igjen føre til økt dødelighet hos allerede svekkede individer.
Bruk av QTL-rogn og bekjempelse av «husstammer» gir resultater
Mye tyder på at IPN er redusert som klinisk problem der det benyttes såkalt QTL-rogn. Det oppgis av flere fiskehelsetjenester at bruk av QTL-rogn, sammen med økt innsats for å sanere ”husstammer” av IPN-virus, har bidratt til en nedgang i antall IPN-utbrudd hos laks i settefiskanlegg, fra 51 registreringer i 2010 til 30 i 2012.
Infeksjoner medFlavobacterium psychrophilumogYersinia ruckeri, kan ligne IPN i yngelfasen, og det er derfor viktig å få IPN-diagnosen bekreftet ved laboratorieundersøkelser. Oppdrettsfisk er antatt å være det viktigste reservoaret for IPN-virus. En høy andel av individene som overlever en infeksjon med IPN-virus blir bærere av viruset i lang tid etterpå, og kan dermed være en kilde til smitte til nye individer.
Kontaktperson Veterinærinstituttet:
IPN kart 2012,Britt Bang Jensen,
Veterinærinstituttet