Flytting av gener på tvers av artsgrenser får mange til å frykte ukjente skadevirkninger av genmodifisering. Fra noen hold hevdes det at så lenge gener flyttes innen biologiske artsgrenser så vil flyttingen medføre ubetydelig risiko for utilsiktede negative effekter.
Når man tilfører gener fra arter som ikke naturlig kan krysses med planten som genmodifiseres snakker man om transgener. Når man bare tilfører gener fra samme art eller nærtstående arter som naturlig kan krysses med planten som genmodifiseres, snakker man om cisgener. Begrepet intragener brukes av noen omtrent som cisgener, men de to begrepene bør holdes adskilt. Vi ønsker å bruke intragener som betegnelse på GMOer hvor biologiske artsgrenser ikke krysses, men hvor de genetiske elementene er satt sammen på en annen måte enn den opprinnelige.
Den genmodifiserte potetlinjen Modena er etter disse definisjonene i praksis en intragen.
Veterinærinstituttet mener at cisgener og intragener må risikovurderes i hvert enkelt tilfelle, på samme måte som transgener har blitt og blir risikovurdert. Det er likevel flere forhold ved cisgener og intragener som kan gjøre risikovurderingen enklere enn for transgener. Det er for eksempel mindre usikkerhet knyttet til hvilke funksjoner den tilsiktede genmodifiseringen vil påvirke, og til om det tilsiktede genproduktet vil være giftig eller kunne utløse allergi.
Både cisgener og intragener byr på nye utfordringer i forhold til å føre kontroll med utilsiktet spredning av ikke-godkjente GMOer. Høsten 2010 ble det på grunn av tilfeldigheter oppdaget at et parti av den EU-godkjente GMO-poteten Amflora var forurenset med en liten andel av den ikke-godkjente GMO-poteten Amadea. Veterinærinstituttet ønsker å utvikle nye analyseteknikker som skal bedre mulighetene for å oppdage slik forurensing systematisk, og påpeker at forskningsmidler til slik metodeutvikling ikke har blitt utlyst i Norge eller EU de senere årene.
Modena er genmodifisert slik at den i praksis slår av genet som gjør at potet produserer amylose. Resultatet er en “amylosefri” potet som har dårlige koke- og stekeegenskaper, og derfor er dårlig egnet som mat (men ikke farlig). I stedet er poteten spesielt godt egnet til produksjon av stivelse til en rekke industrielle formål.
Veterinærinstituttet kan ikke se at Modena representerer noen konkret helse- eller miljømessig risiko eller fordel. Det påpekes likevel at det er ønskelig med ytterligere dokumentasjon, først og fremst for å få et bedre grunnlag for å vurdere samfunnsnytte og bærekraftighet.
Vurderingen av GMO-poteten Modena er utført som svar til Direktoratet for naturforvaltning, i forbindelse med offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/69 under EU-forordning 1829/2003.
Kontaktperson:
Arne Holst-Jensen, fagansvarlig GMO
Tlf.: 2321 6243
E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no
