Tidligere forskningsprosjekter

Jaktsesongen 2022 ble hundens dvergbendelmark, Echinococcus canadensis G10, påvist hos en elg felt i Stor-Elvdal. Dette var den første påvisningen hos elg i Norge.

Bakteriesykdommer hos norsk oppdrettslaks i sjøfasen har i senere år økt i omfang, og stress forårsaket av fysisk avlusning har i så måte blitt fremhevet som en mulig bidragsyter. I dette NFR-prosjektet undersøker vi hvorvidt mekanismer knyttet til ‘mikrobiell endokrinologi’, dvs. eksogene stresshormoners potensiale for å stimulere bakterielle virulensbaner, kan tenkes å spille en rolle under dagens situasjon.

Det anslås at 15% av norske melkeprodusenter planlegger å implementere ku-kalv samvær på sin gård i nær fremtid. EFSA slår nå fast at ku-kalv samvær, av hensyn til dyrevelferd, gradvis bør implementeres i melkeproduksjon i takt med at ny kunnskap utvikles. SAMTID er et forprosjekt som skal generere en database for fremtidig epidemiologisk forskning på ku-kalv samvær. Databasen vil være den første i verden av sitt slag. Med SAMTID vil vi kunne avdekke kunnskapshull og svare på nåværende og fremtidige forskningsspørsmål om ku-kalv samvær.

Prosjektet skal vurdere hvilke kontrollstrategier mot lakselus i oppdrettsanlegg som gir god lusekontroll samtidig som en reduserer de uønskede konsekvensene av kontrolltiltakene.

Et forprosjekt finansiert av FFL/JA har som mål å finne bakteriofager i dypsekvenserte datasett fra dyreprøver, og etablere laboratoriemetodikk for å identifisere spesifikke bakteriofager. Bakteriofager vil kunne blir brukt til å påvirke sammensetningen i mikrobiotaen i dyr og kunne være verktøy for å endre denne positivt 

Ved utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom er rask og effektiv håndtering av kadaver svært viktig for å redusere risikoen og konsekvensene for folke- og dyrehelsa, miljø og biologisk mangfold. Prosjektet skal se på ulike metoder for kadaverhåndtering i Norge, kartlegge kapasitet, rammer og konsekvenser for de ulike involverte partene.

Algeoppblomstring forekommer naturlig og slike algeoppblomstringer kan være skadelige for livet i vannet. ToxANoWa-prosjektet er et direkte resultat av den giftige algeoppblomstringen i Nord-Norge våren 2019, som var katastrofal for oppdrettsnæringen og førte til at rundt 40 000 tonn laks døde. Det er ukjent hvorfor denne algen er giftig for fisk, men prosjektet forventes å bidra med ny kunnskap rundt dette.

Insektlarver er sett på som en lovende kilde for proteiner til mer bærekraftig dyrefôr. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut om larvene til den Svarte Soldatfluen kan avgifte muggsoppgifter slik at de kan fôres med kontaminerte materialer som ellers måtte kastes. Hvis larvene skulle være fri for muggsoppgifter ellers dens nedbrytningsprodukter ville verdien til larveprodukter økes betraktelig og mengden biologisk avfall reduseres kraftig.

Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge utvalgte mikroorganismer (agens) som påvirkes av en eller flere klimatiske variabler hos tamrein og som kan gi opphav til det man betegner som «klimasensitive sykdommer». 

Hjernemark er en vidt utbredt parasitt blant rein i Norge og store sykdomsutbrudd er rapportert. Sykdommen forekommer oftest etter varme somre fordi utviklingssyklusen til parasitten er svært temperaturavhengig. Med et varmere klima kan vi forvente økt smittepress og sykdomsforekomst. En eventuell behandling mot hjernemark må gjennomføres før parasitten har nådd hjerne og ryggmarg – altså før reinen viser symptomer. Per i dag finnes det ingen egnede preparater til behandling av rein. MoksiMark prosjektet skal undersøke om langtidsvirkende moksidektin kan være aktuelt.