Torgersen har gjennom sitt doktorgradsarbeid beskrevet nye varianter av diarégifter i blåskjell, østers og krabbe. Variantene antas å være mindre giftige enn de formene for diarégifter man allerede kjenner til, og de finnes i forskjellig mengde i de ulike skalldyrtypene som er undersøkt.

I avhandlingen har Torgersen sett på hvordan giftstoffer som produseres av alger tas opp og omdannes i blåskjell og østers, og i krabbe som spiser blåskjell.

Under algeblomstringer i sjøen kan giftstoffer som algene produserer tas opp i skjell som filtrerer sjøvannet for føde, og blant annet føre til diaré, oppkast og kvalme hos mennesker som spiser skjellene. Noen av disse giftstoffene er allerede godt kjent.

Torgersen har studert hvordan enkelte av disse giftene omdannes i blåskjell og østers, og har funnet at det dannes flere varianter av giftstoffene enn det som tidligere var antatt. Hun har også sett på hvordan giftene tas opp og omdannes videre i krabber som spiser giftige skjell. Resultatene viser en svært kompleks sammensetning av gifter i disse artene, og spesielt i østers og krabbe er forekomsten av omdannede diarégifter høyere enn forekomsten av de kjente variantene.

I dag måles nivået av alle varianter av diarégifter i skjell indirekte ved at de tilbakedannes til det opprinnelige stoffet i en kjemisk reaksjon, og mengden av det opprinnelige stoffet bestemmes. De omdannede variantene av giftstoffene kan antas å være mindre giftige enn de opprinnelige stoffene de ble dannet fra. Ved å måle alle varianter som om de var opprinnelig stoff, kan man overestimere hvor giftig sjømaten er. Når man vurderer risiko for forgiftninger fra skalldyr, bør det derfor vurderes hvilke varianter av giftstoffene som finnes i de ulike skalldyrtypene.

I avhandlingen har Torgersen vist at det er ulikheter mellom de tre undersøkte artene når det gjelder hvilke former av diarégiftene de inneholder, og hvor mye de inneholder av omdannede stoffer i forhold til opprinnelig stoff. Spesielt østers og krabbe inneholder svært lite av de opprinnelige stoffene, og nesten all gift er omdannet til andre varianter. Hun anbefaler derfor at ulike typer sjømat behandles individuelt når forgiftningsrisikoen skal vurderes.

Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet i Oslo.