Eggsporesoppen Saprolegnia kan gi sykdom hos laksefisk i ferskvannsfasen. Soppen angriper fisk og rogn og har i perioder forårsaket store tap for oppdrettsnæringen både i Norge og andre lakseproduserende land. Saprolegniainfeksjoner er synlige for det blotte øye som hvite flekker på fiskens overflate eller som ”bomull” på fiskerogn.

Stueland har gjennom sitt doktorgradsarbeid ved Veterinærinstituttet vist at ulike stammer av eggsporesoppen Saprolegnia har ulik evne til å forårsake sykdom og dødelighet hos oppdrettslaks. I tillegg har han utviklet en enkel og effektiv metode for å teste nye medikamenter som kan være aktuelle for behandling av denne sykdommen.

Bakgrunnen for prosjektet var behovet for kunnskap om utbredelsen av Saprolegnia og dens sykdomsfremkallende egenskaper. Slik kunnskap er nødvendig for å utvikle bedre behandling mot sykdommen. Tidligere ble sykdommen kontrollert effektivt med malakittgrønt, men dette stoffet er nå forbudt og oppdrettsnæringen har behov for nye, effektive og sikre medikamenter mot sykdommen.

I løpet av studien ble det samlet inn Saprolegnia fra rogn og oppdrettslaks fra Norge, Canada, Chile og Skottland. Det ble påvist store forskjeller mellom de ulike stammene av Saprolegnia, og dødeligheten varierte fra 0 – 89 % hos lakseyngel.

Sammenheng mellom soppens utseende og patogenitet
Soppens utseende og vekstegenskaper kunne settes i sammenheng med evnen til å infisere og gi sykdom hos laks. Saprolegnia som var ”langhåret” og som i tillegg hadde høy veksthastighet tidlig i vekstfasen, hadde størst sykdomsfremkallende evne. ”Langhåret” Saprolegnia har zoosporecyster som er utstyrt med en form for lange haker.

Samtidig ble det påvist en sammenheng mellom et ”genetisk fingeravtrykk” og soppens sykdomsframkallende evne.

Molekylærbiologiske analyser, såkalt fingerprinting, gjorde det også mulig å skille de innsamlede Saprolegnia-stammene fra hverandre. Genetiske analyser viste større genetisk variasjon hos soppen innad i hvert enkelt land, enn landene imellom. Dette indikerer at Saprolegnia fra Norge, Canada, Chile og Skottland deler mye av det samme genetiske materialet.

Som ledd i doktorgradsarbeidet utviklet Stueland også en enkel og effektiv metode for å prøve ut ulike medikamenter i behandlingen av denne sykdommen i oppdrettsnæringen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, PHARMAQ AS, Marine Harvest AS og Norges Forskningsråd.