Gjennom analyser av data fra over tre hundre lakseanlegg, samlet over en periode på syv år, har forsker Trude Marie Lyngstad konkludert med at smitte fra naboanlegg er den viktigste smitteveien for virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA), under pågående epidemier. 

En lavvirulent variant av ILA viruset (HPR0) ble hyppig funnet i anleggene, og analysene støtter hypotesen om at spontane ILA-utbrudd kan skyldes mutasjon av HPR0 til en mer sykdomsfremkallende variant.

Tapsbringende virussykdom
Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og tapsbringende virussykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L), og viruset har gitt sykdomsutbrudd i lakseproduserende land verden over. Kunnskap om hvordan ILA-viruset smitter er vesentlig for at for at næring og forvaltning skal kunne iverksette effektive og nødvendige tiltak for å begrense smittespredning ved et sykdomsutbrudd.

Lyngstad har gjennomført sin forskning ved seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstituttet, der hun har samlet og analysert informasjon fra perioden 2003 til 2010 fra til sammen over tre hundre norske lakselokaliteter; med ILA-utbrudd, fra nabolokaliteter til ILA-utbrudd, og fra lokaliteter med tilsynelatende frisk laks.

Genetiske studier, smitteveier og statistikk
Fiskeprøver fra de ulike lokalitetene ble undersøkt for forekomst av ILA-virus. Ved funn av virus ble disse genotypet, for å finne slektskapet mellom virusene. Disse genetiske dataene ble koblet mot informasjon som er viktig for å studere smittespredning mellom oppdrettsanlegg.

Lyngstad benyttet videre ulike statistiske metoder for å teste alternative smitteveier for ILA-virus, for eksempel hvorvidt ILA-virus smitter via horisontale smitteveier som sjøavstand eller smittekontakt knyttet til driftsoperasjoner, eller om viruset smitter via vertikale smitteveiergjennom fiskeopphav.

Horisontal smitte og mutasjon
Hovedkonklusjonen fra studiet er at Infeksiøs lakseanemi (ILA) virus smitter mellom nærliggende lakselokaliteter, og slik smitte kan forklare om lag halvparten av utbruddene i perioden 2003-2010.

Lokal horisontal spredning av ILA-virus viste seg bare å være en del av forklaringen, da mange av utbruddene i perioden ikke kunne forklares med nabosmitte. En lavvirulent variant av viruset (HPR0) ble hyppig funnet i oppdrettslaksen. Tidligere studier har foreslått at det at denne varianten kan utvikle seg (mutere) til en sykdomsfremkallende variant som gir ILA, og denne hypotesen ble støttet av de statistiske analysene.

Samlet sett utgjør dette arbeidet et viktig bidrag til forståelsen av hvordan ILA-virus spres mellom lakselokaliteter, og arbeidet belyser videre den mulige rollen til den lavvirulente varianten av ILA-viruset.

Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond og Veterinærinstituttet. 

Personalia
Trude M. Lyngstad kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag. Hun ble uteksaminert fra Norges veterinærhøgskole i 1996. Etter avsluttende eksamen arbeidet hun i åtte år i Sentralforvaltningen hos Statens dyrehelsetilsyn før hun begynte ved Seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstituttet i 2004. I 2006 fikk hun graden “The Master of Veterinary Public Health” fra den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Doktorgradsarbeidet ble påbegynt i 2007 og har vært utført ved Seksjon for epidemiologi, Veterinærinstituttet. 

Kontakt
Trude M. Lyngstad, tlf.: 23 21 63 62/922 94 951, e-post: trude.lyngstad@vetinst.no