En type muggsoppgift mindre farlig enn antatt

Master i mattrygghet, Lada Ivanova som arbeider ved Veterinærinstituttet, disputerte 25. oktober 2013 for graden dr.philos. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Enniatins from Fusarium fungi. Their biological activities and biotransformation in a food and feed safety perspective”. 

Muggsopparter i slekten Fusarium regnes som de farligste muggsoppene på norsk korn fordi de produserer giftstoffer (toksiner) som kan være en risiko for mattryggheten. 

Muggsoppen F. avenaceum som oftest forekommer på norsk korn, produserer en type giftstoff kalt enniatiner.  De siste årene er det funnet store mengder av dette i nordisk korn. Ladas doktorgradsarbeid som er utført ved Veterinærinstituttet,  konkluderer med at ufullstendig opptak fra tarmen og enzymatisk nedbrytning i leveren kan redusere enniatinenes potensielle negative effekter på organismen.

Det har vært diskutert hvorvidt enniatiner kan representere en potensiell risiko for folkehelsen på grunn av deres stabilitet i mage-tarmkanalen, fettløselighet og en rekke negative effekter på celler funnet i studier på cellekulturer. På bakgrunn av dette har Lada Ivanova i sin avhandling skaffet ny kunnskap om enniatinenes giftighet. Hun har brukt tarmceller fra mennesker (såkalte Caco-2celler) som en modell for å finne ut hvor mye enniatin som kan tas opp gjennom tarmen, men også for å avdekke hvilke mekanismer som fører til at cellene dør.

Muggsoppgiftene enniatiner mindre farlig enn antatt
Et stoff karakteriseres som toksisk (giftig) hvis det tas opp i organismen og forstyrrer biokjemiske og fysiologiske prosesser. I hvilken grad stoffet tas opp i og distribueres i kroppen og hvordan det fordøyes og skilles ut fra kroppen, har betydning for hvor giftig stoffet faktisk er. Å undersøke disse egenskapene ved enniatinene er viktig for å forutsi deres risiko for mennesker.

Ivanova brukte leverenzymer fra forskjellige dyr og mennesker for å undersøke hvordan disse kan forandre enniatinenes kjemiske struktur. Hun fant ut at enzymene fra alle de undersøkte artene kunne bryte ned enniatinene nokså raskt, og at molekylstrukturen forandret seg på forskjellig måte avhengig av art. Ved hjelp av ulike kjemiske verktøy ble tretten nye metabolitter (nedbrytningsprodukter) av enniatin identifisert og karakterisert. Flere av nedbrytingsproduktene ble så funnet igjen i vevsprøver fra kyllinger som hadde fått fôr som var tilsatt bestemte mengder enniatiner.

Resultatet av dette doktorgradsarbeidet viser at toksiske effekter av enniatiner i korn kan bli redusert fordi stoffet ikke tas opp fullstendig og fordi stoffet brytes ned i leveren.

Veiledere for doktorgradsarbeidet var Dr. Christiane Kruse Fæste (Veterinærinstituttet, seksjon for kjemi og toksikologi) og Dr. Silvio Uhlig (Veterinærinstituttet, seksjon for kjemi og toksikologi). 

 

Personalia
Lada Ivanova kommer opprinnelig fra Ukraina og har hovedfag i kjemi med analytisk kjemi som spesialisering fra Universitetet i Kiev, Ukraina. Høsten 1994 begynte hun å jobbe ved Veterinærinstituttet, seksjon for kjemi. I 2006 tok hun Mastergraden i Mattrygghet ved Norges Veterinærhøgskole med tittel: Cytotoxicity of enniatins A, A1, B, B1, B2 and B3 fromFusarium avenaceum. Etter avlagt Mastergrad har hun fortsatt å jobbe som forsker ved Veterinærinstituttet, seksjon for kjemi og toksikologi.