Sopp og sopptoksiner i fôr og fôrråvarer

Fôr skal være trygt for dyr å spise og ikke føre til negative helseeffekter eller redusert ytelse. Fôrtrygghet er relatert til fravær av kjemisk og mikrobiologisk risiko. De kjemiske farene kan være biologiske toksiner som sopp- og plantetoksiner, eller andre toksiske stoffer som tungmetaller, dioksiner og PCB. De mikrobiologiske farene kan være ulike patogene organismer som bakterier og sopp. 

Muggsopp i fôr/fôrmidler kan forårsake et vidt spekter av helseproblemer, via det dyra spiser eller via inhalasjon av soppsporer. Muggsopp som produserer toksiner (toksigene muggsopp) er ofte de mest uønskede. Muggsopptoksinene (mykotoksinene) er en mangfoldig gruppe kjemiske forbindelser med ulike virkningsmekanismer. Toksinene kan skade forskjellige organsystemer og gi akutte eller kroniske effekter. Men både toksigene og ikke-toksigene muggsopp kan også, avhengig av art og mengde, være helseskadelige ved at de kan forårsake infeksjoner (mykoser) og allergier. Flere muggsopparter kan forårsake sykdom i luftveier, mage-/tarmkanal og andre organer. Individer med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt for slike infeksjoner. Noen muggsopper kan være abortfremkallende, uten at mordyret viser annen sykdom. Store mengder muggsoppsporer i fôr kan forårsake irritasjon i luftveier og være allergifremkallende. Særlig hest er utsatt for å utvikle kronisk luftveislidelse som RAO (Recurrent Airway Obstruction, tidligere kjent som COPD) dersom fôret inneholder mye støv og soppsporer. Det er viktig å være klar over at muggent fôr også kan utgjøre en helserisiko for menneskene som håndterer fôret. For eksempel er allergisk alveolitt (Farmers lung disease) en lungesykdom som er satt i sammenheng med inhalasjon av blant annet muggsoppsporer fra muggent høy eller korn. 

Generelt sorteres muggsopp i to kategorier når det skal bedømmes; feltmuggsopp og lagringsmuggsopp. Feltmuggsopp vokser på levende planter ute i åkeren og krever forholdsvis høyt vanninnhold. Lagringsmuggsopp vokser på dødt biologisk materiale og kan raskt øke i mengde dersom det ikke er tilstrekkelig tørket eller det er fuktige lagringsforhold.

Feltmuggsopp

De vanligste artene vi finner i Norge tilhører slektene Fusarium, Alternaria, Cladosporium og Acremonium. De dannes i all hovedsak ute på åkeren, men kan fortsette å vokse på lager inntil vanninnholdet kommer under 20%.

Lagringsmuggsopp

Dette er sopp som kan oppformere seg raskt under lagring dersom de får gode vekstbetingelser. Arter innen slektene Penicillium og Aspergillus er de viktigste, men Wallemia og Mucorales er også vanlig forekommende og kan utgjøre en risiko.

Når bør fôr mistenkes som årsak til sykdom?

Fôr bør mistenkes som årsaksfaktor til sykdom når ingen annen rimelig forklaring finnes, og flere dyr i besetningen blir syke samtidig. Siden dårlige partier kan være ujevnt fordelt i fôret, kan noen dyr bli syke og andre ikke. Hvis symptomene oppstår i forbindelse med fôrbytte og eventuelt forsvinner igjen ved nytt fôrbytte, er dette også indikasjoner på at noe er galt med fôret.

Det er verdt å merke seg at selv om fôr som er forurenset med mugg eller mykotoksiner, ikke alltid kan settes i sammenheng med sykdom, kan dyr som fôres på slikt fôr, ofte trives dårligere og yte mindre. Den viktigste effekten av mykotoksiner på dyrehelse kan kanskje være mistrivsel snarere enn sykdom og død.

Det er ikke alltid lett å se/lukte at fôret har dårlig hygienisk kvalitet, men det er uansett nyttig å gjøre en visuell/sensorisk inspeksjon. Synlig muggvekst, misfarging, dårlig lukt, klumper, mye støv, fuktighet, varmgang kan være tegn på at den hygieniske kvaliteten i fôret er nedsatt.

Prøvetaking og diagnostikk

Alt av fôr og fôrråvarer kan være aktuelt å undersøke. I første rekke er det imidlertid grovfôr, korn og våtfôr som bør analyseres for sopp, med mindre det er spesifikk mistanke mot andre fôrtyper (f.eks. på grunn av fuktskade). Når det gjelder mykotoksinundersøkelser er dette særlig aktuelt for korn og kraftfôr.

Det er viktig å ta ut prøver som er mest mulig representativt for det som dyra har spist. Og de bør vanligvis tas fra lagringsplassen, eller fra fôringsplassen.

Om man ønsker et gjennomsnittsbilde av fôrets hygieniske kvalitet, bør det lages en samleprøve fra flere ulike steder i fôret som så blandes godt i f.eks. i en ren og ubrukt plastsekk. Av denne større prøvemengden tas det så ut en prøve som sendes inn til laboratoriet. Den hygieniske kvaliteten kan imidlertid variere mye mellom ulike deler av partiet. Det kan derfor også være nyttig å analysere flere prøver dersom det er et stort parti eller flere ulike partier.

Prøvene må tas ut så aseptisk som mulig, og de bør sendes på raskest mulig måte til laboratoriet.

NB! Det kan også være aktuelt å undersøke strømateriale (flis, halm, jord/torv), da dette ofte kan ha høy forekomst av sopp og soppsporer og dyr kan spise betydelige mengder av strøet i tillegg til å inhalere støv og sporer fra dette.

Kvalitetsbedømming av hva som er akseptabel mykologisk kvalitet i fôrvarer gjøres etter en samlet vurdering ut i fra totalt muggtall, soppfloraens sammensetning og prøvens art. Ved funn av middels høye til høye tall av Fusarium, Penicillium og Aspergillus vil det være særlig aktuelt å artsidentifisere soppen for å vurdere eventuell mykotoksinproduksjon og behov for toksinanalyse.

Veterinærinstituttet tar imot prøver for hygienisk analyse av alle typer fôr og kan undersøke for sopp, bakterier og mykotoksiner. For undersøkelse av næringsinnhold må det benyttes annet laboratorium.

Aktuelle lenker

Kontaktpersoner