Hjortelusflua har en økende utbredelse i Norge.

Smittestoff og smitteveier

Hjortelusflue og hestelusflue er to lusfluearter som begge kan angripe ulike dyrearter og mennesker.

Hjortelusflua (Lipoptena cervi) slipper vingene etter å ha slått seg ned på vertsdyret. Den klekkes om høsten og setter seg i kratt og lignende for å vente på et naturlig vertsdyr som er elg, hjort eller rådyr. I enkelte strøk er flua til stor plage for hjorteviltet, særlig elg. Hjortelusfluer kan også slå seg ned på andre dyr, inkludert hest.

Hestelusflue (Hippobosca equina) er et læraktig og flattrykt ca. 8 mm langt insekt med vinger. Det suger blod rundt endetarmsåpningen, ved juret og på innsiden av lårene til hesten.

Sykdomstegn og diagnostikk

Det er hittil ikke kjent om lusfluer kan påføre dyr i Norge noen spesifikk sykdom, men de kan være til stor plage både ved at de irriterer dyrene, og at bitt kan være smertefulle, og kan klø i flere uker.

Lusfluer på mennesker

Lusfluer kan slå seg ned på og bite mennesker. Av og til kan bittstedet klø i flere uker. En tror at slike reaksjoner kan skyldes infeksjon med en bestemt bakterie (Bartonella schoenbuchensis). Les mer om flått og lusfluer hos Folkehelseinstituttet.

Diagnostikk
Veterinærinstituttet artsbestemmer lusfluer ved makroskopisk identifikasjon.

Forekomst

Forekomsten av hjortelusflua har økt kraftig siden flua første gang ble sett i Norge i 1983. Hestelusflua er nokså sjelden i Norge.

Tiltak

Lusfluer kan plukkes av hester og andre husdyr manuelt eller man kan bruke et reseptbelagt lusemiddel.