Resistens mot kolistin
Bakterier som er resistente mot kolistin kalles kolistinresistente bakterier.
Kolistin er et gammelt antibiotikum som har antibakteriell effekt mot flere ulike bakterier, men som har hatt begrenset bruk på grunn av bivirkninger. I noen land har kolistin blitt brukt til behandling og forebygging av infeksjonssykdommer, spesielt hos svin og fjørfe. De siste årene har kolistin i økende grad vært brukt som sistehåndspreparat i behandling av livstruende sykdom hos mennesker forårsaket av multiresistente bakterier. Resistens mot dette antibiotikumet er derfor svært uønsket.
Kolistin anses av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som et kritisk viktig antibakterielt middel, og skal fortrinnsvis brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker. Det Europeiske legemiddelverket (EMA) har plassert kolistin i Kategori B: midler som det anbefales at kun brukes i begrenset omfang til dyr.
Kolistinresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. hos dyr er meldepliktig som Liste 3-sykdom, og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager. Du finner informasjon om hvordan varsle om antibiotikaresistente bakterier på nettsidene til Mattilsynet.
Den første beskrivelsen av plasmidmediert kolistinresistens kom i 2015, og stammet fra E. coli fra en gris i Kina. Genet som kodet for kolistinresistens, et mcr-gen, var lokalisert på et overførbart plasmid, og kunne derfor overføres til andre bakterier. Etter dette har omfattende undersøkelser vist at dette genet er globalt distribuert, og at det forekommer i bakterier hos dyr, mennesker og i mat. Det er også påvist flere varianter av genet. Det antas at høyt forbruk av kolistin til matproduserende dyr har bidratt til utvikling, opprettholdelse og spredning av plasmidmediert kolistinresistens hos bakterier.
På verdensbasis er trolig fjørfe og svin assosiert med høyest forekomst av kolistinresistente bakterier, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens.
Kolistinresistente E. coli med mcr-1 hos menneske ble påvist første gang i Norge i 2016. Samme året ble det påvist kolistinresistente E. coli med mcr-1 fra importert scampi og fra importert hundefôr. Enterobacterales med plasmidmediert kolistinresistens har foreløpig (per juni 2026) ikke blitt påvist fra norskproduserte matvarer eller produksjonsdyr.
Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.
Hos produksjonsdyr gir kolistinresistente bakterier ofte ikke sykdom, men slik resistens er også påvist hos bakterier som forårsaker infeksjoner både hos dyr og hos mennesker.
Diagnostikk
Diagnostiske prøver dyrkes på ikke-selektivt medium, og kolistinresistente bakterier blir da påvist etter følsomhetstesting etterfulgt av bekreftende genetiske analyser. I overvåkning benyttes noen ganger en selektiv metode til isolering av av kolistinresistente Enterobacterales, der dyrkning skjer på spesialmedium tilsatt substanser som fremmer vekst av kolistinresistente bakterier. Videre analyse av fenotype og genotype utføres deretter bl.a. ved bruk av helgenomsekvensering.
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens (NRL-AMR) hos bakterier fra fôr, dyr og mat. For å overvåke forekomsten og ev. oppdage utbrudd ønsker NRL-AMR å få tilsendt kolistinresistente Enterobacterales (E. coli, Salmonella spp. og Klebsiella spp.) som er for videre karakterisering.
Ta kontakt med NRL-AMR på NRL-AMR@vetinst.no for nærmere avtale om innsendelse av isolater.
I overvåkingsprogrammet for resistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET) undersøkes både E. coli og Salmonella spp. for følsomhet overfor kolistin. Det har også enkelte år vært inkludert selektiv metodikk for påvisning av kolistinresistente Enterobacterales.
Funn av kolistinresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. hos dyr er meldepliktig for å skaffe epidemiologisk oversikt, men det settes ikke inn tiltak fra det offentlige ved funn av disse bakteriene. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med resistente bakterier, inkludert kolistinresistente Enterobacterales.
Resistente bakterier kan finnes i avføringen til friske dyr. Det er derfor viktig med god slaktehygiene. For å hindre smitte av antibiotikaresistente bakterier via mat til mennesker er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av kjøttet.
