Kolistin og kolistinresistens

Kolistin er et gammelt antibiotikum som har antibakteriell effekt mot flere ulike bakterier som har hatt begrenset bruk på grunn av bivirkninger.

Kolistin har i økende grad vært brukt som sistehåndspreparat i behandling av livstruende sykdom hos mennesker forårsaket av multiresistente bakterier.

Virkestoff, bruk og resistensforekomst

Kolistin (polymyxin E) er et gammelt antibiotikum oppdaget i 1947 som en naturlig forbindelse produsert av bakterien Bacillus polymyxa. Kolistin har antibakteriell effekt mot mange ulike bakterier deriblant Pseudomonas spp, Acinetobacter spp og bakterier i gruppen Enterobacteriaceae (E. coli, Klebsiella spp m. flere).

Dette antibiotikumet har hatt begrenset bruk til behandling av infeksjonssykdommer hos mennesker siden det har mange uønskede bivirkninger. I mange land brukes kolistin til dyr for behandling og forebygging av infeksjonssykdommer, særlig til svin og fjørfe. Salgsdata fra og med 1993 og frem til i dag viser at kolistin ikke har vært brukt til dyr i Norge.

Grunnet utvikling av omfattende multiresistents hos enkelte bakterier som kan gi infeksjon hos mennesker, er kolistin i økende grad blitt et viktig sistehåndspreparat i behandlingen av flere livstruende bakteriesykdommer. Økende forekomst av resistens mot dette antibiotikumet er derfor svært uønsket.

Det har inntil nylig vært begrenset kunnskap om resistens mot kolistin hos bakterier. Kromosomale mutasjoner som har medført endringer i cellevegg/-membran har vært den antatt vanligste årsaken. Imidlertid ble det i november 2015 publisert en artikkel i the Lancet som beskriver det første plasmid- lokaliserte genet som medfører at bakterier får nedsatt følsomhet for kolistin. Plasmid lokalisering av det aktuelle resistensgenet, mcr-1, medfører at egenskapen kan være overførbar til andre bakterier. I etterkant av funnet av mcr-1 er det gjort en rekke undersøkelser verden over som har vist at genet er globalt distribuert og at det forekommer hos både dyr og mennesker. Det er antatt at det er høyt forbruk av kolistin til matproduserende dyr som har bidratt til spredning og opprettholdelse av mcr-1 hos bakterier.  Det er også beskrevet varianter av mcr-1 genet, blant annet mcr-2, samt ytterligere varianter.

Sykdomstegn og diagnostikk

Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.

Hos produksjonsdyr gir kolistin resistente bakterier ofte ikke sykdom, men slik resistens er også påvist hos bakterier som forårsaker infeksjoner både hos dyr og hos mennesker.

Diagnostikk
Til isolering av kolistin resistente E. coli og andre Enterobacteriaceae kan det benyttes en selektiv metode, der dyrking skjer i spesialmedium tilsatt aktuelle substanser som fremmer vekst av kolistin resistente bakterier og hemmer vekst av andre. Videre analyse for påvisning av fenotype og genotype utføres deretter bl. a ved bruk av buljong fortynning, PCR og sekvensering.

Forekomst

På verdensbasis er trolig fjørfe og svin assosiert med høyest forekomst av kolistin resistente E. coli, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens.

I Norge ble kolistin resistent E. coli med mcr-1 hos menneske påvist første gang i 2016 (Solheim og medarbeidere 2016 - ekstern lenke til artikkel). mcr-1 positive E. coli er nylig påvist i importert scampi og i importert hundefôr (Slettemeås og medarbeidere 2017 - ekstern lenke til artikkel). Fra produksjonsdyr i Norge, og fra norskproduserte matvarer, er mcr-1 positive bakterier ikke påvist (ref. NORM/NORM-VET 2015).

Overvåkning

Overvåkingsprogrammet for resistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET), inkluderer kolistin resistente E. coli (og eventuelt andre relevante bakteriearter med denne resistensformen).

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens hos bakterier fra fôr, dyr og mat.

Her finner du NORM-VET-rapportene

Tiltak

For videre å hindre smitte til mennesker av antibiotikaresistente bakterier via mat, er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av matvaren.

Aktuelle fagområder