Hvordan ta og behandle ulike prøvetyper

For prøvetaking av avføringsprøver/tarminnhold:

• Ta minst én spiseskje (ca 10 gram) men gjerne så mye som 50 gram, særlig hvis prøven skal undersøkes for Salmonella eller for flere typer agens (bakterier, parasitter etc.).
• Prøven bør vanligvis tas fra endetarmen hurtigst mulig etter symptomutbrudd.
  • Ved mistanke om koksidier: Ta prøve 1-2 dager etter symptomstart for å sikre at dyret har begynt å skille ut oocyster.
  • Gris: Ta samleprøve fra mist 5 griser per binge og fra mist 5 binger.
• Parasittologiske undersøkelser: Ha minst mulig luft i prøvebeholderen ved innsending.

• Serologiske undersøkelser: Ta 5-10 ml fullblod (rød kork – uten antikoagulant).
• Undersøkelser for agenspåvisning (PCR): Ta 5-10 ml EDTA-blod.
• Forsendelse bør skje raskest mulig etter prøveuttak!
• Fullblodsprøver oppbevares 2-3 timer i romtemperatur før de kjøles ned. NB! Blodprøver må ikke fryses. 

Spesielt om blodprøvetaking av fugler

• Vingevenen (Vena brachialis) er vanligvis best egnet og finnes på undersiden av humerus-delen av vingen. Venen ligger mellom to muskler (biceps og triceps), og kommer tydeligst fram ved å gni huden med væske.
• Fikser dyret og vingen godt (bruk helst medhjelper).
• Før kanylen (f. eks. 0,9 x 40 (= gul, 20G)) inn i venen så langt proksimalt som mulig. Dette krever dorsal strekk av vingen i skulderleddet.
• To ml fullblod er vanligvis nok. Ikke fyll prøveglasset helt, fulle glass gir dårligere koagulering.
  • Rør (5 ml) i myk plast (polypropylen) med tett propp er godt egnet. (Slike rør (TT-rør) kan bestilles fra www.heger.no).
  • Alternativt kan vacutainerrør (3 ml, rød kork) brukes.

• Hudskrap: Skrap dypt (til blods). Ta ytterst i prosessen, få med skorper og hår.
• Hårprøver: Send alltid en del hår, helst også noen med røtter (napp ut).
• Ektoparasittundersøkelse: Send hår, hudskrap, skorper, synlige parasitter.
• Ringormundersøkelse: Send hår og hudskrap fra randsonen av lesjonene (overgang mellom friskt og sykt vev). Hår MÅ nappes ut slik at røttene følger med. Skrap aldri til blods, kun i overflaten.
• Subkutane mykoser: Dypt hudskrap eller biopsi.
• Seborré: Send hudprøver eller svaberprøver fra affiserte partier. Prøvene må sikres mot uttørring under transporten. Plastrør med skrukork er egnet.

Ved innsendelse av hele dyr eller organer, foretar Veterinærinstituttet de supplerende undersøkelser som anses nødvendig (bakteriologi, virologi etc.). Dette vil kunne medføre tilleggskostnader, slike vil i så fall laboratoriet ta kontakt med innsender om.

• Send så ferskt materiale som mulig, fortrinnsvis hele kadavre.
• Ved utredning av besetningsproblemer bør det sendes flere dyr for å sikre representativt materiale.
  • Fjørfe: send 10 kyllinger eller 4-5 voksne dyr.
• Fosterdiagnostikk: Send flere fostre og fosterhinner (hvis mulig).

Feltobduksjon

• Prøver til histologisk/immunhistokjemisk undersøkelse: Legges på formalin (NB! 2-3 mm tynne skiver).
  • Formalinfiksering: Forhold vev:formalin (10 % buffret formalin (4 % formaldehyd med fosfatbuffer)) bør være 1:10 - 1:20. Legg innsnitt i større vevsbiter/biopsier.
  • Send gjerne digitale bilder av de makroskopiske forandringene.
• Prøver til bakteriologisk undersøkelse: Svaberprøver fra slimhinner, meninger, ledd, byller eller organer. Prøvene tas så aseptisk som mulig og fortrinnsvis fra ferske og ubehandlede dyr.
• Prøver til parasittologisk undersøkelse: Tas fra endetarmen.
• Prøver til mykologisk undersøkelse: Vevsprøver og/eller svaberprøver fra slimhinner, meninger, ledd, byller eller organer. Prøvene tas så aseptisk som mulig og fortrinnsvis fra ferske og ubehandlede dyr.
• Prøver til molekylære undersøkelser: Skal være ferske, frosne eller alkoholfikserte. Formalinfiksert materiale er IKKE egnet.
• Prøver til virologisk undersøkelse: TAS med kunstfibersvabre som legges i spesielt transportmedium. Organprøver plasseres i sterile rør eller i rør med RNAlater.
  • Prøver på RNAlater må ikke være større enn 0,5*0,5*1 cm.

For å ta ut prøver av leddinnhold fra kadaver:

• Flå av huden over leddet. Punkter leddet med en steril, grov kanyle og forsøk å aspirere leddinnhold. Alternativt åpnes leddet med steril skalpell og leddinnhold suges opp med sprøyte eller pipette.
• Er innholdet tykt tas prøven med en steril bomullssvaber som sendes i transportmedium, gjerne kullmedium (bakteriologi) eller spesialmedium for virus og mykoplasma.
• Det bør tas prøver fra flere ledd eller fra flere dyr.

• Bakteriologiske undersøkelser: Bruk svabre med kulltransportmedium (NB! Er IKKE egnet til salmonellaundersøkelser - der skal det sendes inn avføringsprøver).
• Mykologiske undersøkelser: Bruk svabre med kulltransportmedium.
• Virologiske undersøkelser: Bruk ”Flocked Swabs” (evt. annen steril svaber av kunstfiber, til nød kan en bruke bomullspinne) som plasseres i virustransportmedium. Tørre svabere kan også brukes. NB! Gelsvabere/kullsvabere skal IKKE brukes.
• Parasittologiske undersøkelser: Svaberprøver er ikke egnet.

• Overfør urinen til sterilt prøveglass, helst med skrukork, og avkjøl prøven ved å holde glasset i rennende vann.
• Angi prøvetakingsmåte i anamnesen (skålurin, kateterurin, blærestikkurin).