Veterinærinstituttet har diagnostisert lakseparasitten Gyrodactylus salaris i det nordlige Russland

Veterinærinstituttet har påvist lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra flere lokaliteter i det nordlige Russland. Det har vært mistanke om smitte i dette området i en tid, og Veterinærinstituttet har nå mottatt prøver slik at diagnosene kunne bekreftes. 

Veterinærinstituttet er referanselaboratorie for G. salaris og har diagnostisert parasitten ved hjelp av molekylærbiologiske metoder.

Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet er referanseekspert for lakseparasitten G. salaris i Verdens dyrehelseorganisasjonen (OIE) og har dermed ansvaret for å bekrefte diagnoser av parasitten for andre land. Artsbestemmelsene gjøres ved en kombinasjon av morfologisk analyse og molekylær metodikk (PCR og sekvensering).

Økt bekymring for smitte av G. salaris fra våre naboland

De siste årene har antallet elver i Norge som er smittet med G. salaris gått ned som følge av en aktiv bekjempelsesstrategi. Totalt har 50 elver vært infisert, men i dag er det kun 7 vassdrag som er smittet (Hytterød et al. 2017). Det er derfor stor bekymring for, og økt fokus, på hva som skjer angående spredning av G. salaris i våre naboland Russland, Sverige og Finland. På den svenske vestkysten har det vært flere påvisninger i tidligere usmittede elver de siste årene, blant annet i Kungsbackaån (2017) og Rolfsån (2015) i Hallands län. I Russland er parasitten endemisk i områdene som drenerer ut i Finskebukta og er vanlig å finne der i lave antall på fisken. I 1992 ble parasitten påvist i elven Keret som renner ut i Kvitsjøen og i denne elven har laksepopulasjonen blitt kraftig redusert, sannsynligvis som følge av G. salaris. Parasitten har så langt ikke spredt seg til andre elver fra Keret.

Avtale for utveksling av biologisk materiale

Det har tidligere ikke vært formelle avtaler på plass for å kunne utveksle biologisk materiale mellom våre russiske samarbeidspartnere og Veterinærinstituttet, men Veterinærinstituttet skrev tidligere i år under en avtale med Institute of Biology, Karelian Research Center, Russian Academy of Sciences, som gjør at disse to institusjonene kan utveksle materiale til slikt bruk.

Nylig mottok Veterinærinstituttet prøver av Gyrodactylus spp. fra laks og regnbueørret fra nordlige områder i Russland, nærmere bestemt fra vassdraget Tuloma som renner ut ved Murmansk og fra en stor innsjø lengre inn i landet (se kart). Artsdiagnosene viste dessverre at det er G. salaris som infiserer fisken. Vi kan dermed konstatere at parasitten fortsetter sin spredning og at den nå er tilstede i områder som befinner seg kun en 3 timers kjøretur fra den norske grensen.

Kartet viser lokaliteter i det nordlige Russland hvor G. salaris ble påvist.
Kartet viser lokaliteter i det nordlige Russland hvor G. salaris ble påvist.

Flytting av fisk kan være smitteårsak

De genetiske analysene viser videre at parasittene er av samme variant (mitokondrielle haplotype, Hansen et al. 2003) som de som er vanlige på regnbueørret mange steder i Europa, også i de sørligere områder i Russland. Det er dermed grunn til å tro at spredningen til disse områdene kan ha skjedd via transport av infisert regnbueørret fra andre steder i Russland. Infisert laks fra Tuloma kan sannsynligvis ikke spre parasitten videre til elver i Norge da det er for høy salinitet for at parasitten vil overleve eventuell vandring ut fra elven Tuloma og rundt Fiskarhalvøya, men det er stor bekymring til ytterligere spredning av parasitten via flytting av infisert fisk. Det er knytter seg fortsatt usikkerhet til om de parasittene som er påvist i det nordlige Russland er patogene for laksen eller ikke, og dette kan vi få kunnskap om gjennom kontrollerte smitteforsøk og/eller ved å følge populasjonsutviklingen i de infiserte elvene.

Diagnosen er rapportert til russiske veterinærmyndigheter og til OiE og ble også presentert for russiske myndigheter på BarentsVet-møtet i forrige uke.

Veterinærinstituttet har etablert samarbeid med Russland

Veterinærinstituttet har opprettet et nært samarbeid med veterinærmyndigheter i Murmansk og med forskere ved Karelian Research Center og norske myndigheter får dermed fortløpende informasjon om eventuell videre spredning på russisk side. Veterinærinstituttet samarbeider også med de samme institusjonene om et prosjekt for å studere utbredelsen av G. salaris i Russland og for å bidra med kompetanse når det gjelder overvåkning, å forhindre smittespredning, og å bidra til eventuelle behandlinger i russiske elver i fremtiden. Prøver fra flere lokaliteter i Russland er mottatt og analyseres ved Veterinærinstituttet i disse dager.

Referanser

Hansen H, Bachmann L, Bakke TA (2003) Mitochondrial DNA variation of Gyrodactylus spp (Monogenea, Gyrodactylidae) populations infecting Atlantic salmon, grayling and rainbow trout in Norway and Sweden. Int J Parasitol 33:1471-1478

Hytterød S, Darrud M, Mohammad SN, Hansen H (2017) The post-treatment control programme to ascertain freedom from infection with Gyrodactylus salaris in Atlantic salmon 2016. In: Surveillance programmes in Norway Norwegian Veterinary Institute

Del artikkel