{{GALLERY}}
-Vi oppfatter forslaget til formulering som uproblematisk for oss som et forvaltningsstøtteorgan. Vi tolker ikke dette som et ønske om en styring av innholdet i vår forskning. Veterinærinstituttet har en fri og uavhengig rolle i faglige spørsmål, noe Stortinget stadfestet på nytt som vårt samfunnsoppdrag senest i 2015, sier kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas.

Det er stortingspolitiker Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i Næringskomiteen som har stilt spørsmål om denne formuleringen i forslaget til statsbudsjett: «I 2017 skal instituttet prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørret­oppdrett».

Svar til Klasssekampen
Veterinærinstituttets svar til Klassekampen var som følger: -Vi anser dette som uproblematisk. Skulle en slik formulering bli vedtatt, endrer ikke det på våre faglige prioriteringer eller hvilke kunnskapsbaserte innspill vi vil gi for å sikre en bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Som forvaltningsstøtte oppfatter vi ikke dette som noen form for politisk styring over innholdet i kunnskapsutviklingen. At vi som Norges ledende kunnskapsleverandør innen fiskehelse og –velferd skal bidra til at Norge har den beste mulige kunnskapen innenfor de satsingsområder Stortinget har fastsatt, er bare rimelig. I vårt samfunnsoppdrag - som sist ble revidert i statsbudsjettet for 2016 – slås det fast at Veterinærinstituttet selvsagt har en fri og uavhengig rolle i faglige spørsmål.

Veterinærinstituttets rolle er å levere kunnskap i form av forskning, diagnostikk og råd om dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet som grunnlag for god forvaltning og en bærekraftig bioproduksjon. God fiskehelse og høy velferd for fisken er helt avgjørende forutsetninger for både å opprettholde verdiskapningen i norsk akvakultur og for framtidig vekst. En vekst må være bærekraftig for å kunne forsvares, og til det trenger vi mer kunnskap. Derfor satser Veterinærinstituttet på å bygge ut forskning innen fiskehelse og fiskevelferd med blant annet nye sykdommer (emerging diseases) og akvatisk biosikkerhet.

Debatt om styring
I Klassekampen får både Knag Fylkesnes og Sandberg komme til orde:

- Dette er et forsøk fra Sandberg på å styre forskningen for å bygge opp under egne ambisjoner om vekst i oppdrettsnæringen. Næringen har store utfordringer med lus og kjemikaliebruk, og da er det viktig å bevare Veterinærinstituttet som selvstendig forskningsaktør som ikke føler at de må levere på bestilling til en minister som helt klart ikke bryr seg så mye om de biologiske konsekvensene av næringen, sier Torger Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant fra SV.

 Fiskeriminister Sandberg mener SV-politikeren tolker teksten feil.

"At Knag Fylkesnes leser formuleringen som at Veterinærinstituttet skal bidra til et mål om vekst i seg selv får være hans problem. Det er selvsagt verken meningen, eller innenfor Veterinærinstituttet sitt ansvars- og kompetanseområde.», skriver han i en e-post. «Formuleringen betyr at Veterinærinstituttet skal bidra til at regjeringen kan fatte beslutninger om kapasiteten i norsk lakseoppdrett kan vokse eller ikke på et så godt faglig grunnlag som mulig».

«Vi har ingen interesse i å styre de råd Veterinærinstituttet (eller andre) gir. Dersom vi gjorde dette, ville vi undergrave den politiske målsettingene om at næringen skal være miljømessig forsvarlig».

Til saken er det kritiske kommentarer fra enkeltforskere og fra leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad. Selv om Forskerforbundet ikke er like knallhard i sin kritikk som Fylkesnes, mener han teksten skaper unødvendig tvil.