-Alle anlegg i et område bidrar til å påvirke miljøet rundt seg. Det er derfor fornuftig at produksjonsområdene er store nok til å påvirke hverandre minst mulig, og samtidig små nok til at felles kapasitetsjusteringer utfra miljøhensyn får ønsket effekt, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp.
Validert lakselusmodell
Veterinærinstituttet støtter formålet med Departementets forslag som er å oppnå minimal utveksling av lakseluslarver og annen smitte mellom produksjonsområdene. Dette bør inkludere spredning av resistens mot lusemidler hos lakselus.
En modell som beregner smittepress av lakselus er en grunnleggende forutsetning for forslaget til en forvaltningsmodell. I dag eksisterer det to forslag til slike modeller utviklet ved henholdsvis Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Begge modellene bygger på faktorer som lusetall, lusebiologi, temperatur o.l. Modellene skiller seg ved at Veterinærinstituttet har lagt inn sjøavstanden mellom oppdrettsanlegg som en viktig faktor. Havforskningsinstituttet baserer sin nåværende modell på strømningsdata.
Resultatet av en vitenskapelig validering av de to modellene viser at den avstandsbaserte modellen til Veterinærinstituttet er betydelig mer presis enn den strømbaserte modellen til Havforskningsinstituttet. Innen utgangen av 2016 skal begge modellene testes på nytt opp mot nye data, noe som vil
-Den avstandsbaserte modellen er enklere, billigere og gir raskere svar som forutser smitteptresset bedre. Denne modellen har derfor betydelig større evne til å forutsi lusesmitte på et gitt punkt i sjøen. Vi mener derfor at vår modell gir et bedre utgangspunkt for det nye forvaltningsregimet pr i dag, uttaler Jorun Jarp. Hun presiserer at Veterinærinstituttet ser at strømningsdata i framtiden kan raffinere en avstandsbasert modell ytterligere.
Både avstandsmodellen og strømmodellen skal brukes i en testkjøring opp mot nye data innen utgangen av 2016. Det er et viktig tiltak for å se hvordan modellene kan forbedres.
Annen smitte
I sitt høringssvar vektlegger Veterinærinstituttet at opprettelse av produksjonsområder gir mulighet for å begrense spredning av andre smittestoff enn lakselus. Transportregulering av levende fisk og opprettelse av “branngater” mellom soner, er meget effektive smitteverntiltak til beste for både oppdrettsfisk og villfisk.
Ikke kollektiv straff
Veterinærinstituttet er enig i at enkeltaktører med særlig god lusestatus bør gis mulighet for vekst også i gule og røde områder. Det vil gjøre det attraktivt å jobbe for å oppnå en slik lusesituasjon.
-Forutsetningen for dette må være at det settes et maksimalt antall medikamentelle behandlinger mot lus for å unngå en uheldig resistensutvikling og økte kjemikalieutslipp, avslutter Jarp.