Prøven i september var tatt ut i regi av NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler) som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet. Bakterien ble påvist i en prøve fra et dyr fra en tilfeldig utvalgt besetning. Prøvetakingen ble utført av Mattilsynet på et slakteri. I NORM-VET analyseres prøvene fra slakteri blant annet med en selektiv metode for å isolere karbapenemresistente bakterier, og det var ved denne analysen bakterien ble påvist. I tillegg til å være resistent mot karbapenemer var bakterien resistent mot en rekke andre antibiotika, noe som betyr at bakterien er såkalt multiresistent. Det gjør at infeksjoner med disse bakteriene er ekstra vanskelig å behandle. Resistens mot karbapenemer hos dyr er meldepliktig som Liste 3-sykdom.
- Karbapenemresistente bakterier har ikke vært påvist fra produksjonsdyr i Norge tidligere. Likevel, ettersom disse resistente bakteriene blir mer og mer vanlig hos mennesker, både ved infeksjoner og hos friske bærere, vil det kunne forekomme spredning fra mennesker og over til dyrepopulasjonen, forklarer Anne Margrete Urdahl, seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaresistens ved Veterinærinstituttet.
Oksen som ble prøvetatt i september kom fra et storfehold med kuer, kalver og ungdyr. Dyreholdet hadde ikke kjøpt eller solgt dyr de siste årene, men det hadde vært turister på besøk i fjøset i sommer.
- Nær kontakt mellom mennesker og dyrene i dyreholdet, sett sammen med resultater fra den genetiske karakterisering av bakterien, støtter mistanken om at smittekilden i dette tilfellet var mennesker, sier Urdahl.
Mattilsynet ga nødvendig informasjon til dyreeier og gjennomførte prøvetaking i dyreholdet i slutten av oktober og i slutten av januar. Det ble da tatt enkeltprøver av alle dyrene, samt samleprøver fra miljøet. Fra prøvetakingen i oktober var kun to prøver positive, og fra prøvetakingen i januar var alle prøvene negative. Det var med andre ord en begrenset spredning internt i besetningen i høst, mens bakterien nå ikke lenger kan påvises.
At denne karbapenemresistente E. coli-bakterien ikke etablerte seg videre var heldig, forklarer Urdahl.
- Dersom slike resistente bakterier etablerer seg i produksjonsdyr kan de utgjøre en kilde for spredning til mennesker og på den måten bidra til en økning i forekomst av disse multiresistente bakteriene hos mennesker, sier hun.
- Selv om man i dette tilfellet ikke fikk en etablering av karbapenemresistente E. coli, er ikke det nødvendigvis dét som vil skje en annen gang. Spredning vil avhenge både av bakteriens evne til å etablere seg hos dyr, samt faktorer som dyreart og produksjonsform, dyrehelse og hygiene. Biosikkerhet og andre forebyggende tiltak er derfor viktig for å hindre introduksjon og spredning av slike resistente bakterier til produksjonsdyr, understreker Urdahl.