Side om side i Arktis: Forskere samarbeider om reinprøver på Svalbard

Klima i endring påvirker dyrene i arktiske økosystemer. På Svalbard samarbeider forskere fra ulike prosjekter om å samle mest mulig kunnskap fra rein som blir felt til forskningsformål. Spørsmålene de søker svar på er mange og samarbeidet går på tvers av både institusjoner og landegrenser.

–Har du et øye jeg kan få? –Kan jeg få de parasittene? –Kan jeg ta ut noen hjerneprøver? –Se så mye fett dyrene har! Det summer av liv og travle forskere fra mange ulike institusjoner og som samler inn prøver fra nylig felte svalbardrein i flerbrukshallen på Forskningsparken i Longyearbyen. Språket veksler mellom norsk og engelsk ‒ her er det forskere fra mange nasjoner.

Noen kutter dyr i to, andre studerer vom og innhold, noen tar ut prøver fra organer. Kontrasten fra vakre snøkledde fjell og storslått natur er stor. For en stakkars utenforstående er det litt overveldede å ta innover seg de mange synsinntrykkene fra hallen.  Likevel, vissheten om at det som foregår i hallen er viktig for forskningen gjør at fokuset er på kunnskapen som kommer ut av dette.

Flere jaktlag har vært ute og felt rein på Svalbard og nå står forskere fra NINA, NMBU, Norsk polarinstitutt, NTNU, UNIS, Nord universitet, Veterinærinstituttet og flere utenlandske institusjoner side om side for å samle inn prøver og data til sine respektive forskningsprosjekt.  Det er omfattende og inkluderer datainnsamling for 13 forskningsprosjekter.

Hør Knut Madslien fortelle  om samarbeidsprosjektet i videoen:

Høy kunnskapsgevinst fra få dyr

Hovedårsaken til at det er søkt om og organisert vitenskapelig felling av svalbardrein er behovet knyttet til det treårige NFR-prosjektet «Understanding climate change impacts in an Arctic ecosystem: an integrated approach through the prism of Svalbard reindeer (PRISM)». Prosjektet ledes av professor Leif Egil Loe ved NMBU og er et samarbeid med UiT, NINA, UiO og UNIS samt en rekke utenlandske samarbeidsparter.

Hovedproblemstillingene til dette prosjektet kretser rundt samspillet mellom nematodiske parasitter (innvollsormer), svalbardreinen som vertsart, og hvordan klimaendringene påvirker dette samspillet.

En del av dette prosjektet skal se nærmere på hvordan de store klimaendringene har påvirket samspillet mellom svalbardreinen og noen av dens parasitter. I tillegg omhandler prosjektet studie av reinens diett og mikroorganismer i mage-tarm, og hvordan individuell tilpasninger og forskjeller påvirker mulighetene til å takle de miljømessige forholdene.

–Fellingen av disse dyrene åpner derimot for at også andre prosjekter kan nyttiggjøre seg de samme individene. Derfor har vi prøvd å ha en åpen dialog mot andre prosjekter, forteller Vebjørn Veiberg. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og ansvarlig for planleggingen, gjennomføringen av aktiviteten knyttet til dette uttaket.

–Noen har kommet til oss på eget initiativ. Andre har vi tatt kontakt med selv. En av disse er Veterinærinstituttet. Det har vært et stort puslespill rundt fellingene i fjor og i år, men vi har lykkes å gjennomføre dette på en måte som jeg oppfatter har vært fruktbar og tilfredsstillende for alle involverte, sier han.

Overvåker av helsesituasjon for å sikre god beredskap

For Veterinærinstituttet er det svalbardreinens helsestatus som er primærfokus.

Helsen til mennesker, dyr og miljø er knyttet sammen, det som ofte omtales med begrepet Én helse. For Veterinærinstituttet er økt helseovervåking av vilt på Svalbard viktig for å opprettholde en god og forutseende beredskap. Vilthelseansvarlig på Veterinærinstituttet, Knut Madslien, forteller at de er her for å ta ut prøver med tanke på å studere forekomsten av bl.a. CWD, rabies og ulike parasitter. Også en nesesvaber for å sjekke for korona blir gjort.

– Her på Svalbard er det veldig vanskelig å få tak i prøver samtidig som det er veldig mange forskningsgrupper som ønsker prøver fra svalbardrein. Derfor er vi heldige som får være med her og ta ut prøver, sier han.

– Materialet vi samler inn her sendes til Veterinærinstituttets biobank og vil være viktig for forskningen og overvåkning i årene som kommer. Prøvene til biobanken på Ås vil også være viktig for andre fagområder og institusjoner, og prøver vil i fremtiden kunne gjøres tilgjengelig for eksterne veterinærmedisinske prosjekter, etter en individuell vurdering av nytteverdi.

Knut Madslien

Seksjonsleder
Mobilnr: +47 91736909
E-post: knut.madslien@vetinst.no

Jørn Våge

Seniorforsker vilthelse, skrantesyke/CWD-koordinator
Mobilnr: +47 93413615
E-post: Jorn.Vage@vetinst.no

Del artikkel