SensiList: Fra unnfangelse til kommersialisering

Listeriabakterier er fryktet fordi de kan gi alvorlige matforgiftninger når mengden blir for høy. Seniorforsker ved Veterinærinstituttet og ekspert på Listeria, Taran Skjerdal, har sammen med kolleger utviklet en teknologi som gjør det mulig å måle svært små mengder av Listeria i mat. Metoden er så sensitiv at den gir matprodusentene mulighet til å vurdere om Listeriamengden setter mattryggheten i fare eller ikke. Metoden kan bidra til større bærekraft ved at en større andel av maten kan brukes samtidig som mattryggheten ivaretas.

Dette er tema i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Taran Skjerdal gjester programmet sammen med Ann Ingeborg Wålen fra Kjeller Innovasjon.

Motivasjon til å bidra til trygg mat og mindre matsvinn

-Det føles stort å ha utviklet et verktøy som er til nytte for samfunnet. Motivasjonen for meg var å kunne bidra til å redusere matsvinn og sikre trygg mat, samtidig. Det er veldig spesielle retningslinjer for grenseverdier av Listeria i mat. Ofte kastes det store mengder av mat der Listeria er påvist, selv om det virkelige Listeriainnholdet er så lavt at mattryggheten ikke er i fare. Vår metode dekker et behov som andre metoder ikke dekker, sier Skjerdal.

Seniorforskeren oppdaget et problem som måtte løses. I samarbeid med kolleger på Veterinærinstituttet, matindustrien og Kjeller Innovasjon utviklet hun en innovativ løsning som bistår matprodusentene i deres vurdering av forsvarlige nivåer. Løsningen er 200 ganger mer sensitiv enn dagens metoder. Men hvordan jobber man med å utvikle slike metoder og hva må til for å få et slikt produkt ut i markedet?

Det finnes allerede etablerte metoder for å beregne hvor mye Listeria det kan være i matvaren hos produsenten, men Taran Skjerdal ville likevel ta saken selv.

-Vi startet å jobbe med dette i et EU-prosjekt for over 10 år siden. Vi fikk kontakt med et firma som hadde Listeria i sin bedrift, og som klarte å håndtere den. Med et veldig godt prøvemateriale tok vi utgangspunkt i metodikken som fantes og klarte å lage en prototype som var like presis, men mye mer sensitiv enn gjeldende metoder. Det var på det stadiet at vi la inn en søknad om å sette i gang prosessen for innovasjon og kommersialisering, forteller Skjerdal.

Et stort potensiale for norsk næring

I samarbeid med Kjeller Innovasjon har hun jobbet for å få teknologien ut på det norske og det internasjonale markedet. Kjeller Innovasjon er et av 11 kontorer som jobber med teknologioverføring i Norge. Selskapet hjelper universiteter og forskningsinstitusjoner med å løfte ideer inn i et fremtidsrettet og konkurransekraftig næringsliv. Ann Ingeborg Wålen, forretningsutvikler i Kjeller Innovasjon, så et stort potensiale i løsningen til Taran Skjerdal, og ønsket  å samarbeide om utvikling og kommersialisering.

-Taran Skjerdal kom med en metode som var 200 ganger mer sensitiv enn de metodene som finnes  i markedet i dag. Vi så et behov i matvarenæringen som denne metoden kunne fylle. Vi så også at teknologien hadde et stort potensiale til å skape en ny næring og nye arbeidsplasser i Norge. Og ikke bare næringen i Norge, men faktisk også globalt, sier Ann Ingeborg Wålen i Kjeller Innovasjon.

En lavteknologisk metode

Wålen understreker at den ene store fordelen med den nye teknologien er at man kan detektere svært små mengder av Listeria og slik sikre både trygg mat og redusere matsvinn. Den andre store fordelen er at dette er en lavteknologisk metode.

-Med dagens metoder må man bruke avanserte laboratorier og ingeniører for å gjennomføre analysene. SensiList er en metode som kan gjennomføres uten mye utstyr. Det er en enkel test der man ser på en fargeforandring og i tillegg kan den utføres av folk som ikke har ingeniørkompetanse, forteller Wålen.

Praktiske og gode løsninger for samfunnet

Samarbeidet i forskning- og innovasjonsprosjektet har gitt matvareindustrien tilgang til helt ny teknologi. Teknologi som skal sikre trygg mat og redusere matsvinn, samtidig som det bidrar til å skape nytt bærekraftig næringsliv og nye arbeidsplasser.

-Vi så straks at her kunne forskningsresultatene omsettes til veldig praktiske og gode løsninger til nytte for samfunnet. Det er nå etablert et selskap som heter SensiList AS og vi er i ferd med å validere løsningen. Når den er ferdig validert setter vi opp produksjon og går mot full lansering i Norge i første omgang, men ganske raskt utøver i verden for øvrig, sier Wålen.

Hør hele podcasten her.

Her finner du alle episoder i VETpodden.

Del artikkel