Podcast: Undersøker hjortedyr i Norge for covid-19

Etter funn av covid-19 blant hvithalehjort i Ohio og fire andre delstater i USA, har Veterinærinstituttet startet en overvåkning av SARS-CoV-2-viruset hos hjortedyr i Norge. Forskere frykter at hjortedyr kan bli en ny vert for koronaviruset, som senere potensielt kan mutere og spre ny smitte tilbake til mennesker. Flere dyr skal undersøkes i 2022.

Dette er tema i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Gjester i episoden er vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Knut Madslien og direktør for Forskning og internasjonalisering Carlos das Neves.

Stor kunnskapsmangel hos ville dyr i Norge

Madslien sier at det er viktig at vi i Norge er årvåkne og bedrer oversikten over virusets potensielle forekomst i norsk fauna.

-Det var svært overraskende at over 35 prosent av hvithalehjorten som er blitt undersøkt hadde antistoffer mot SARS-CoV-2. Dette illustrerer at det er veldig mye som vi ikke vet, og at vi ikke har den fulle oversikten når det gjelder epidemiologien til dette viruset, hverken nasjonalt eller internasjonalt. SARS-CoV-2 er et virus som primært rammer mennesker, men som nå også forekommer hos høye andeler av hvithalehjort i USA, og nylig også hos den samme arten i Canada. Jeg tenkte først at her må det være noe feil, men funnene er nå bekreftet med ulike tester for både antistoffer og PCR, så vi føler oss nå trygge på de nord-amerikanske funnene, sier Madslien.  

I lys av funnene i USA startet forskere ved Veterinærinstitutteten undersøkelse av norske hjortedyr. Til nå er ca 200 dyr undersøkt, men heldigvis er det ikke påvist antistoffer mot SARS-CoV-2 i norske dyr.

Ønsker å være fremoverlent

-Vi forventer ikke å finne noen positive dyr, men det er viktig at vi vet hva som foregår ute i naturen for å kunne være forberedt og gi faglig gode og oppdaterte råd til myndighetene. Vi vet at hvithalehjorten i Nord-Amerika ikke blir syk og viser dermed ingen kliniske tegn på sykdom. Hvis viruset derimot skulle etablere seg i hjortedyrbestanden, så kan det endre seg over tid og mutere, sier han.

-Og den største utfordringen er at det muterte viruset fra hjortedyrene på et senere tidspunkt vil kunne smitte tilbake til mennesker, eller blir mer farlig for hjortedyr. Vi ønsker å være fremoverlent, og for den nasjonale helseovervåkingen og beredskapen mot smittsomme sykdommer hos dyr og mennesker er det derfor viktig å få inn prøver også fra ville dyr. Veterinærinstituttet er derfor takknemlig for det gode samarbeidet med kommunene og jegere som tar prøvene for oss, forteller Madslien.

Direktør for Forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet og virolog Carlos das Neves understreker at forskere i USA nå prøver å finne ut av hvordan et virus som sirkulerer blant mennesker havnet hos en så høy andel hjortedyr.

Smittet av jegere?

-Det er mange muligheter her som må undersøkes nærmere. Vi vet at viruset overlever godt ute i naturen og dyrene kan for eksempel smittes gjennom vann. En annen mulighet, som også diskuteres i en publisert studie, er at økningen i antall positive dyr med covid-19 henger sammen med jaktsesongens start på høsten, som åpner opp for at det er jegere som har introdusert smitten til disse dyrene. Uansett, så har man gjennom sekvensering av arvestoffet vist at det er identiske virus som sirkulerer blant mennesker og hjortedyr i Nord-Amerika, sier das Neves. 

Hør Knut Madslien og Carlos das Neves fortelle mer om overvåkning av SARS-CoV-2 hos hjortedyr i Norge i VETpodden her: 

Hør på alle episoder i VETpodden

Del artikkel