Men hva er semi-lukkede merdanlegg og hvordan kan det beskytte mot lakselus og påvirke fiskens velferd? Nilsen er gjest i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden og svarer bl.a. på spørsmål om hva som er de viktigste forskjellene med slike anlegg sammenlignet med åpne merdanlegg.
Et uvant begrep
-Semi-lukkede merder er et uvant begrep. Fra før kjenner vi merder som store notposer, hengt ut i sjøen med et flytesystem av plastringer eller lignende. I slike merder er det havstrømmene og flo og fjære som gjør at vannet strømmer gjennom nota, og vi kan kalle dette for åpne merder. I lukkede anlegg som ligger på land bruker de ferskvann, de kan også pumpe sjøvann inn fra havet. Dette vannet kan renses både når det kommer inn til anlegget og før det slippes ut igjen, slike anlegg med full rensing kaller vi lukkede anlegg. Det er også mulig å rense vannet og bruke det mange ganger, dette omtales som resirkuleringsanlegg, forteller Nilsen.
-Hvis du erstatter notposen med en tett duk eller en tank av glassfiber eller stål eller betong og så pumper vannet inn fra dypet får du et flytende, lukket anlegg uten kontakt mellom fisken inne i merda og vannet rett utenfor. Hadde du renset vannet fullt ut ville det kunne vært helt lukket selv om det ligger ute på sjøen. Men slike sjøanlegg er store, fisken krever mye vann og ved å ligge ute på havet stilles andre krav til energiforsyning og utstyr. Til nå er ikke dette tatt i bruk i full skala på slike sjøanlegg, så dermed er anleggene delvis lukket, eller semi-lukket, legger han til.
I sitt doktorgradsarbeid dokumenterte Nilsen fiskehelse og fiskevelferd i lukkede eller semi-lukkede merdanlegg for oppdrett av laks. Han mener den viktigste effekten er å hindre kontakt mellom fisken inne i merdene og vannet rett utenfor. Uten påslag av lakselus i anlegg med lukkede merder vil det bli mindre behov for både lusebehandlinger og rensefisk, og dette vil kunne være et viktig bidrag til å redusere spredning av lus til villfisken.
Mange fordeler
-En annen fordel med lukkede merder er at det er mulig å samle opp fôrrester og avføring. Det blir i dag brukt mer enn en og en halv millioner tonn fiskefôr i sjøanleggene, det vil si over 300 kg fiskefôr pr innbygger i Norge. Av dette er omtrent 20 % overskuddsfôr som havner på sjøen, og av det som fisken spiser blir det også en god del avføring. Dette er en næringsrikt og potensielt svært nyttig ressurs som vi gjerne kunne samlet opp og brukt til noe annet enn å gjødsle havet. Kanskje kan noe brukes til gjødsel på land, andre deler til gjenbruk og produksjon av dyrefôr eller nytt fiskefôr.
En tredje fordel er at med lukkede merder kan man styre vannhastighet og oksygeninnhold i vannet bedre enn i åpne merder, det er mulig å unngå store algeoppblomstringer i overflata og i sum kan det være mulig å gi fisken et mer stabilt miljø, sier Nilsen.
Men det finnes selvsagt også ulemper. Til nå har teknologien vært ny og ikke helt ferdig utviklet og det koster en del å bygge og drive slike anlegg, sammenlignet med de velprøvde åpne merdene. Med mer begrenset utskifting av vannet kan det også være en risiko for oppsamling av partikler, bakterier og andre smittestoff. Derfor er det avgjørende å sikre god vanngjennomstrømming, god helsestatus på smolten som settes ut og god tid til å tømme og rense lokaliteten og merdene mellom hver fiskegruppe, eller det som kalles brakklegging.
Lakselus på oppdrettsfisk, smitte til villfisk og utfordringer med å få til gode nok behandlinger mot lus har de siste årene vært de klart største utfordringene for lakseoppdrett i sjøen. Det er mange som har stilt spørsmålet om slike anlegg virkelig kan gi godt nok vern mot lakselus, så lenge vannet ikke blir renset på vei inn i merdene.
Forbløffende enkelt
-Det fungerer godt, og dette er egentlig forbløffende enkelt, påpeker Nilsen. -Det er lenge siden forskere fant ut at luselarver fordeler seg i vannsøylen etter noen helt klare kjøreregler. Lusa lever nemlig på fisken størsteparten av livet, men for å lage nye lus må hunnlusene slippe eggene sine ut i sjøen, der klekker de og de små larvene har med seg en liten matpakke og svever rundt som plankton i håp om å finne en ny laks eller ørret å sette seg fast på. Men luselarvene dykker ikke særlig dypt og når du i en lukket merd stenger ut overflatevannet og bare henter inn vann fra dypet, får du en god barriere mot påslag av lus. De store luselarvene som slår seg på laksen synker rett og slett aldri så dypt at vi får dem inn i det vannet som pumpes inn, sier han.
Den umiddelbare gevinsten med lukkede anlegg er å kunne drive ute i sjøen med lave kostnader og miljøinngrep ved bygging sammenlignet med landanlegg, og samtidig produsere laks i sjøvann helt uten lakselus. Lukkede anlegg er utstyr med mer teknologi og mer kompliserte systemer for å styre vannkvaliteten og dette krever også mer kompetanse og mer oppfølging i vanlig drift.
-Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet laget i fjor en modell av smittespredningen i Hardanger. Der ble det beregnet at hvis man lukker 25 % av anleggene og tar de mest luseutsatte anleggene først, kan man fjerne 75 % av lusesmitten. Dette er en mulighet som både næringa og forvaltningen bør se nærmere på, sier Nilsen.
Hør hele episoden her.