De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd. Det er mye som påvirker dyrs velferd, blant annet miljøet de holdes i, forholdet til mennesker, trygghet, muligheten for å være sammen med andre dyr og hjelpen de får ved sykdom og skade.
Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra, men hvorfor behandler vi ulike dyr forskjellig og hva innebærer en god dyrevelferd?
Dyrevelferd ble satt på agendaen på sekstitallet
-Vi må gå helt tilbake til England på 1960-tallet for å svare på det spørsmålet. Der var det en dame som het Ruth Harrison, og hun skrev en bok som het Animal Machines som beskriver det intensive dyreholdet i England på 60-tallet. Dette var ukjent for folk og de ble veldig overrasket over hvor intensiv deres dyreproduksjon var. Dette satt dyrevelferd på agendaen formelt for første gang, og den såkalte Brambell-komiteen ble satt ned. Den kom etter hvert fram til fem friheter som alle dyr skulle ha, sier Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd, og er sekretær for Rådet for dyreetikk. De fem frihetene er:
- Frihet fra sult, tørst og feilernæring
- Frihet fra ubehag
- Frihet fra frykt og stress
- Frihet fra skade og sykdom
- Frihet til å utøve normal atferd
De fem frihetene ble førende for definisjonen av dyrevelferd, dyrevelferdsarbeid og lovgivning i årene som fulgte.
Dyrevelferd er et satsningsområde for Veterinærinstituttet og forskningsgruppen for dyrevelferd er involvert i en rekke prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har Veterinærinstituttet som oppgave å utvikle og formidle kunnskap og bidra med kompetanse innen dyrevelferd til blant annet Mattilsynet, Landbruks- og Matdepartementet og samfunnet forøvrig.
Tre avgjørende faktorer
-Når vi jobber med dyrevelferd på Veterinærinstituttet sier vi at det er tre områder eller tilnærminger til dyrevelferd som må på plass for at velferden skal være god. Den første viktige faktoren er biologisk funksjon, altså god helse, lite sykdom, normal vekst, normal reproduksjon og at dyret produserer godt med melk. Den andre faktoren er naturlig liv, det vil si at dyret holdes i et naturlig miljø, får uttrykke naturlig atferd tilpasset arten, for eksempel redebygging før grising og at høner får strøbade og er i gruppehold. Den tredje viktige faktoren er dyrets selvopplevde situasjon, altså at dyret trives og opplever en overvekt av positive opplevelser i sin hverdag. Dyrevelferden er best når alle disse områdene er dekket, understreker Ellingsen-Dalskau.
Han er gjest i en ny episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Tema er definisjon av god dyrevelferd, hvorfor vi behandler dyr forskjellig og hvordan måten vi holder dyr på har endret seg.
Ku og kalv kjerneområde for forskning
Veterinærinstituttet har forsket på dyrevelferd siden tidlig på 2000-tallet. Ku og kalv har vært et kjerneområde for forskningsgruppen siden 2009 og har vært fokus for instituttets forskning siden da.
-Det har vært en kjempestor endring på disse årene, både hos næringen og forbrukerne. Fra å se på det å ha ku og kalv sammen som kun en utgift, til å se det større bildet i forbindelse med trivsel, økonomi, helse og tilvekst, sier han.
Hør på hele podcasten her: