Dette er tema i en ny episode i VETPodden om forskningsprosjektet Norwegian Airways, ledet av Veterinærinstituttet, som skal bidra til økt bærekraft og dyrevelferd i storfenæringen ved å redusere luftveissykdom hos storfe og bruk av antibiotika.
Det brukes mye bredspektret antibiotika for å behandle disse syke kalvene, uten at man egentlig vet om det er riktig eller nødvendig. Det er allerede forsket en del på virus som årsak til sykdommen, men man vet alt for lite om bakteriene i denne sammenhengen.
I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med prosjektleder og fagansvarlig drøvtyggere ved Veterinærinstituttet Thea Blystad Klem og stipendiat Lise Marie Ånestad. De svarer bl.a. på spørsmål om hensikten med prosjektet Norwegian Airways, hva det skal bidra til og hvordan dette skal utføres.
Bedre helse gir mer effektiv produksjon
-I dette prosjektet ønsker vi derfor å finne mer ut om bakteriene og hva som er riktig bruk av antibiotika. Hvis vi gjør det så mener vi at vi kan forebygge sykdommen og få lavere antibiotikabruk hos storfe. Samtidig skal vi også få bedre kunnskap om bruken av antibiotika når disse kalvene blir syke. Og bedre helse hos dyrene gir også en mer effektiv produksjon, både i forhold til bondens økonomi og klimautslipp, sier Thea Blystad Klem.
Veterinærinstituttet samarbeider nært med NMBU Veterinærhøgskolen, Animalia, Tine og Geno i prosjektet.
Luftveissykdom hos storfe forårsakes vanligvis av virus og/eller bakterier og er vanligste årsak til antibiotikabruk hos kalv. Det er lite kjent hvor smittsomme de bakterielle infeksjonene er mellom dyr og hvilken betydning ulike gener hos bakteriene har for utvikling av sykdom. I Norge er det anbefalt å behandle lungebetennelse med smalspektret penicillin, men i hovedsak brukes bredspektret antibiotika ved infeksjoner hos kalv. Men det trengs bedre dokumentasjon for å vite hvilke smittestoffer dette gjelder og hva som er riktig behandling.
Vil kartlegge bakterienes mønster og egenskaper
-Vi vil undersøke forekomsten av bakterier som gir lungebetennelse hos kalv fra norske kjøttfe- og melkekubesetninger og kartlegge bakterienes antimikrobielle resistensmønster og sykdomsfremkallende egenskaper. Ulike metoder for prøveuttak vil bli sammenliknet for å identifisere en metode som er enkel å utføre i felt, samtidig som den gir prøver av god kvalitet for videre diagnostikk. Bakterienes smittedynamikk vil bli undersøkt med en matematisk smittemodell, forteller Klem.
Prosjektet vil også studere forekomsten av Mycoplasma bovis, som er en bakterie som er utbredt i hele verden. Infeksjon med M. bovis kan ikke behandles med penicillin og det registreres en økende forekomst av antibiotikaresistens. Det er gjort få undersøkelser om forekomsten i Norge, men den er hittil aldri påvist.
Viktig med korrekt bruk av antibiotika
Prosjektet vil bidra til reduksjon, forebygging og korrekt behandling av lungebetennelse hos kalv ved økt kunnskap om forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier og deres resistensmønster. Økt forståelse av sykdomsutvikling og smittespredning vil også bidra til dette. Bedre kunnskap om prøveuttak fra luftveier vil tilrettelegge for økt bruk av laboratoriediagnostikk og dermed også føre til redusert og korrekt bruk av antibiotika.
Lise Marie Ånestad er stipendiat ved Veterinærinstituttet og jobber i prosjektet. Hun skal bidra til mye av det praktiske i prosjektet, blant annet med å samle inn og analysere prøver.
Skal se på bakterienes genetikk
-Når vi etter hvert får analysert disse prøvene så vil vi få vite mer om forekomsten til de ulike bakteriene som forårsaker luftveislidelser hos storfe. Når vi har det på plass kan vi også analysere disse bakteriene på molekylærgenetisk nivå, det vil si at vi går på detaljnivå på bakteriene og studerer genetikken. Da ser vi for eksempel på hva slags virulens-gener og resistens-gener de har, sier Ånestad.
Hør på hele podcasten.