-Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for skrantesjuke og analyserer alle prøver som tas. Disse omfatter både hjernevev og lymfeknuter fra hvert enkelt dyr, og det har vært god oppslutning om prøveinnsamlingen. Allikevel har det vært noen utfordringer med dårlig kvalitet på prøver og noe mangelfull registrering. Vi understreker dette for at omfanget av dårlige prøver og manglende registrering skal reduseres fra et år til det neste, sier CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge.
Rapporten «Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2020» oppsummerer arbeidet som er gjennomført i 2020 for å kartlegge forekomsten av CWD, etter at sykdommen ble påvist hos villrein og elg i 2016. Den oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2020.
I løpet av året ble det påvist ett tilfelle av klassisk CWD hos en 8 år gammel villreinbukk på Hardangervidda – det første tilfellet utenfor Nordfjella - og ett nytt tilfelle av atypisk CWD hos en 17 år gammel elgku i Steinkjer kommune. Totalt er det i perioden 2016-2020 påvist klassisk CWD hos 20 villrein, og atypisk CWD hos sju elgkyr og ei hjortekolle.
Det ble testet i overkant av 20 % av registrerte fallvilt av viltlevende hjortedyr, noe som er en lavere andel enn ønsket. I gjennomsnitt ble over 80 % av felte villrein i de ulike villreinområdene testet, og fra 67 % av disse ble det sendt inn både hjerne og lymfeknute.
-Fremover er det viktig å avklare om klassisk CWD forekommer i andre områder enn Nordfjella og Hardangervidda. Et stort antall prøver er derfor viktig, også for å øke kunnskapen om forekomsten av atypisk CWD hos hjortedyr, forteller Våge.
Kunnskapen som er ervervet så langt viser at det er viktig å kjenne alder på dyrene. Dette gjelder både for klassisk og atypisk CWD. Hjorter og elger fra Fennoskandia med påvist atypisk CWD har vært gamle dyr. Det er derfor fortsatt ønskelig å aldersbestemme hjortevilt i utvalgte områder de neste årene, både fallvilt og dyr som felles under jakta. Med bedre kunnskap om aldersfordelingen kan vi med større sikkerhet beregne forekomst av atypisk CWD, og eventuelt også klassisk CWD, i ulike bestander.