Denne uken markeres Antibiotics Awareness Week med arrangementer rundt verden, og også ved Veterinærinstituttet i Oslo som har en omfattende satsing på antibiotikaresistens.
–Økningen i antibiotikaresistens er kanskje den største enkelttrussel mot menneskeheten framover. Utfordringen kan kun møtes ved å øke den internasjonale kompetansen og forståelsen av problemet. Det krever et én helse-perspektiv der kampen mot antibiotikaresistens sees som en felles utfordring for dyrehelse, humanhelse og miljøet, sier Gaute Lenvik som er administrerende direktør for Veterinærinstituttet.
–Norge skal være en pådriver internasjonalt i kampen mot antibiotikaresistens. Økt kunnskap om forebygging og effektiv behandling er avgjørende for at vi skal beholde antibiotika som et fellesgode globalt. Jeg er stolt over at vi har så sterke fagmiljøer som bidrar tydelig inn i dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
–Antibiotikaresistente bakterier er helsesektorens «klimaproblem» og ingen land kan løse dette alene. Norge er verdensledende på overvåking av resistente bakterier, og norske forskningsmiljøer kan gi viktige løsningsbidrag i nært samarbeid med andre land både i og utenfor Europa. Vi har også gode miljøer på implementering av mer ansvarlig bruk av antibiotika både i primærhelsetjenesten og på sykehus. Derfor har Forskningsrådet det siste året støttet forskningsprosjekter på antibiotikaresistens med nærmere 60 millioner kroner, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.
Midler fra Horisont 2020
Veterinærinstituttet har fått bevilgning i 9 av 13 vitenskapelige prosjekter under One Health European Joint Program (EJP) som er en del av EUs rammeprogram Horisont 2020. Oppstart er ved nyttår. Med et samlet budsjett på rundt 36 millioner kroner, er dette Veterinærinstituttets største prosjekt innen én helse og nye helsetrusler, og gir mulighet for internasjonalisering av instituttets forskning. Tre av prosjektene går direkte på antibiotikaresistens. Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
–Det er svært gledelig at Norge kan vise til en markant økning i støtten av prosjekter under Horisont 2020. Norske prosjekter har fått rundt 4,6 milliarder fra Horisont 2020, og vi er snart i mål med ambisjonen om en returandel på 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Dette er et resultat av langsiktig innsats fra norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlig sektor, sier EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland.
Internasjonalt samarbeid gir nye prosjekter mot antibiotikaresistens
Gjennom samarbeid med både europeiske land og India har Forskningsrådet den siste tiden bevilget midler til en rekke prosjekter innen antibiotikaresistens.
Denne uken får tre nye prosjekter støtte gjennom det europeiske forskningssamarbeidet på antibiotikaresistens JPIAMR. Forskerne bak disse prosjektene skal forske på:
Hvordan begrense antibiotikabruk i svinebesetninger i Thailand: Norsk prosjektleder er seniorforsker Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet:
I fremvoksende økonomier som Thailand øker husdyrproduksjonen i takt med veksten i økonomien. Dette medfører økt forbruk av antibiotika som ikke nødvendigvis er overvåket og regulert. Veterinærinstituttet skal delta i et prosjekt for å samle data og finne tiltak som kan få ned antibiotikabruken i svinebestander i Thailand. Prosjektet er i samarbeid med partnere i Sveits, Sverige og Thailand.
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved professor Morten Lindbek:
80 prosent av all antibiotika til mennesker skrives ut i primærhelsetjenesten, noe som gjør det særlig viktig med kunnskap for å redusere bruken der. ASP skal samarbeide med kollegaer i Nederland, Polen og Sverige for å teste ut tiltak for bedre diagnostisering og forebygging for riktig bruk av antibiotika ved urinveisinfeksjoner hos eldre.
Målrettet smittevernsarbeid på sykehus for pasienter med antibiotikaresistente bakterier.
Universitetssykehuset i Nord-Norge skal sammen med blant forskere fra blant annet Tyskland og Canada forske på hvordan de alvorligste tilfellene av antibiotikaresistens oppstår i spesialisthelsetjenesten. Vi må forvente at det i årene fremover vil bli flere alvorlige tilfeller av antibiotikaresistens enn hva vi til nå har sett. For å møte denne utviklingen må sykehusene utvikle smittevernarbeidet og styringen av antibiotikabruken.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Kommunikasjonsrådgiver Astrid Bjerkås
Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas