Laksehelse i lukkede anlegg

Denne saken er eldre enn to år

Undersøkelser viser at det er både gevinster og problemer for laksen med lukkede merdsystemer, men laksens helsetilstand er fortsatt for lite dokumentert

Mange firmaer er involvert i utvikling og testing av ulike varianter av lukkede merder. Mye av grunnen til det skyldes problemer med lakselus de siste årene (Fiskehelserapporten 2017 og overvåkingsprogram for resistens hos lakselus).

Helsetilstanden til laks i lukkede merder er lite dokumentert, selv om flere av prosjektene har hevdet å ha gode resultater i form av sprekere fisk, god vekst og lav dødelighet etter utsett.

Sårbarhet også i lukkede anlegg

Vannet i anleggene renses ikke, og fisken som settes inn i merdene er transportert med brønnbåt og kommer fra vanlige, kommersielle settefiskanlegg. Derfor er det rimelig å tro at slike anlegg kan pådra seg mange av de samme smittsomme sykdommene som åpne anlegg selv om de lukkede anleggene kan drives helt uten påslag av lus (Nilsen m.fl., 2017). Det er spekulert i at dypvannsinntak kan redusere faren for smitte fra naboanlegg, men også dette er mangelfullt dokumentert. Veterinærinstituttet har vært involvert i flere prosjekter med uttesting av lukkede merder og er også invitert som helsefaglig partner i flere nye teknologiprosjekter.  Disse har vist at det særlig er tre helseproblemer og to helsegevinster som utpeker seg:

Utfordringer:

  • Gjellesykdommer som amøbegjellesykdom eller mer sammensatte gjelleskader der Branchimonas cysticola, salmon pox-virus, costia og bakterielle infeksjoner er påvist.
  • Kalkutfelling og nyreskader: Ved intensiv drift og tilsetning av oksygen i vann, vil akkumulering av karbondioksid  (CO2) være det første og mest alvorlige vannkvalitetsproblemet i lukkede anlegg. Ikke alle risikofaktorer kartlagt tilstrekkelig, men det virker som lengre perioder med konsentrasjon av CO2 over 10–15 mg/L (avhengig av fiskestørrelse og vanntemperatur) kan føre til kalkutfellinger i nyrevev (Nefrokalsinose) og etter hvert mer omfattende skader på nyrevevet. 
  • Hudskader og sår: Dette er en av de største sykdomsutfordringene i mange norske sjøanlegg, både i form av akutt dødelighet, men også på grunn av redusert fiskevelferd, lavere matlyst og tilvekst og nedklassing av slaktefisk på grunn av ytre skader. Sår er et problem også i lukkede merder, både i tida etter utsett og etter eventuelle flyttinger eller sorteringer.

Helsegevinster:

  • Økt vekst: Økt vekst bør være mulig å oppnå fordi anleggene kan nyte godt av en mer stabil vanntemperatur gjennom året, og fordi en stabil og passelig høy vannhastighet vil gi bedre veksthastighet helt fra utsett og fram til slaktestørrelse.
  • Redusert dødelighet: Dette er vanskeligere å innfri, men hvis man med lukkede merder kan unngå påslag av lus, stressende og skadelige avlusinger og smittefarlige brønnbåtbesøk, bør det over tid være mulig å drive lukkede merdanlegg med til dels betydelig lavere dødelighet enn i dagens åpne merder.  

Del artikkel