Kinolonresistens varierer mellom dyrearter

Denne saken er eldre enn to år

Det er lav forekomst av kinolonresistente bakterier i norske husdyr, sammenlignet med andre europeiske land. Forekomsten er høyere i noen dyrearter enn i andre, men forskjellene kan ikke forklares med bruk av kinoloner, fordi det nesten ikke brukes kinoloner i norsk husdyrhold.

Det viser den første vitenskapelige artikkelen fra det omfattende antibiotikaresistens-prosjektet «QREC-MaP» som undersøker problemstillinger rundt kinolonresistente bakterier. Kinolon er et type antibiotikum som står på Verdens Helseorganisasjons (WHO) liste over spesielt viktig antibiotika til behandling av sykdom hos mennesker.

- Vi har analysert data fra overvåkningsprogrammet NORM-VET fra 2006 til 2016. Analysene viser at tross lav forekomst av kinolonresistens i bakterier fra dyr i Norge sammenlignet med andre land, er det likevel forskjeller i forekomsten avhengig av hvilken dyreart som undersøkes, sier stipendiat Håkon Kaspersen ved Veterinærinstituttet, som har utført studien.

Målet med studien var å beskrive og sammenlikne forekomst av kinolonresistente E. coli-bakterier i forskjellige dyrearter, samt å se om dette kunne relateres til populasjonstetthet. Totalt ble data fra 4568 E. coli-bakterier inkludert i studien. Disse var isolert fra prøver fra 11 ulike dyrearter: broilere, verpehøner, kalkun, hund, hest, ku, sau, gris, villfugl, rødrev, og villrein. 1,4 prosent av isolatene var kinolonresistente.

Forskjell mellom dyrearter

Kinolonresistens varierer mellom de ulike dyreartene, men forekomsten er genrelt lav i forhold til andre land. Høyest forekomst av kinolonresistens var det i bakterier fra kylling og fra villfugl. Studien fant ikke noen statistisk sammenheng mellom populasjonstetthet av mennesker og forekomst av resistente bakterier.

– Funnene i ville fugler kan vi forklare med at de kan være i kontakt med andre kilder for kinolonresistente bakterier, slik som f.eks. søppelfyllinger eller at de kan ha plukket opp bakteriene i andre land, men for kylling har vi ikke slike forklaringer, fortsetter Kaspersen.      

Det vi kan konstatere er at det er andre årsaker enn bruk av kinoloner som ligger bak disse forskjellene i forekomst mellom dyreartene. Det benyttes praktisk talt ikke antibiotika i det hele tatt til kylling i Norge, så her er det andre ukjente årsaker som ligger bak, forklarer han videre.

– Dette er problemstillinger vi vil jobbe videre med i prosjektet, avslutter Kaspersen.

Les studien i tidsskriftet Veterinary Microbiology

Del artikkel