Hvordan påvirkes gris av muggsoppgiften DON?

Denne saken er eldre enn to år

Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. 

Hans arbeid bekrefter at muggsoppgiften overføres fra purker til grisunger gjennom morkake og melk. Det gir en bedre forståelse om eksponering for muggsoppgifter tidlig i livet hos både dyr og menneske.

Griser fôres med fôr laget hovedsakelig av kornvarer. Kornvarer kan bli kontaminert av ulike typer muggsopparter blant annet Fusarium som produserer giftstoffer. Griser som spiser muggent fôr som inneholder lave til moderate konsentrasjoner av muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) spiser mindre og vokser saktere, mens høyere doser kan gi kvalme, oppkast, diare og i verste fall død for grisen. Disse effektene er doseavhengige og varieres i ulike stadier i produksjonsfasen.

I dette doktorgradsarbeidet presenteres resultater fra en kortvarig eksponeringsstudie på smågriser som fikk ren DON enten ved å tilføre til blodet (intravenøst) eller gjennom munnen (peroral). Blodprøver ble deretter tatt med jevne mellomrom for å se på konsentrasjonskurven. DON ble påvist allerede ved de første målingene og forsvant ganske raskt i de siste målingene. 

Er det snakk om effekter som ikke varer lenge?

Resultatene i doktorgraden til Amin Sayyari viste at DON ga en midlertidig reduksjon i fôropptaket og tilvekst hos smågriser som fikk naturlig kontaminert fôr med DON (opptil 5,7 mg/kg) i ca. 5 uker. Denne effekten forsvant mot slutten av forsøket, mens DON ble oppdaget i blodet relativt raskt etter fôring og nivået var nesten stabilt i hele eksponeringsperioden. Konsentrasjonen av enkelte blodparametere, blant annet total serum protein, ble også redusert hos smågriser som fikk DON i fôret, men redusert total serum protein ble først påvist fra uke 3 til uke 5. 

Effekter av DON på drektige og lakterende purker er ikke dramatiske

Avhandlingen hadde også til hensikt å belyse effekten av moderate DON-konsentrasjoner (opptil 1,7 mg/kg) på fôropptak, endringer i kroppsvekt, kulltilvekst og reproduksjonsevne hos purker i de siste faser av drektigheten og under laktasjon. Resultatene fra fôringsforsøket på purker viser at purker som fikk DON i fôret spiste mindre under laktasjon, men kroppsvekt og andre tilvekstparametre, inkludert målt spekktykkelse, var upåvirket. 

Muggsoppgiften overføres fra mor til avkom

Ved måling av DON i blodet til drektige purker og nyfødte grisunger før de sugde melk studerte vi overføringen gjennom morkake. Deretter evaluerte vi overføringen gjennom melk ved gjentatte målinger av DON i purkemelk, blodet til purker og diende smågriser. Resultater viser at DON overføres både gjennom morkake og melk fra purker til nyfødte og diende smågriser. Resultatene fra plasma DON-konsentrasjoner hos purker og grisungene og DON-nivåene i melkeprøver viser imidlertid at DON-overføringen er mer effektiv gjennom morkake enn gjennom melk, noe som indikerer at nyfødte grisunger har størst risiko for DON-eksponering som fostre i den siste del av drektigheten og i de første dagene av livet.

Disputasen ble avholdt 21. mars 2019 ved NMBU Veterinærhøgskolen. Institutt for produksjonsdyrmedisin. 

Norsk tittel på avhandlingen:
Deoxynivalenol hos gris: Effekter, toksikokinetikk, vertikal overføring og mikrobiell avgiftning

Engelsk tittel på avhandlingen:
Deoxynivalenol in pigs: Effects, toxicokinetics, vertical transmission and microbial detoxification

Veiledere:
Professor emeritus Tore Sivertsen, NMBU
Professor emeritus Tore Guel Framstad, NMBU
Seniorforsker Christiane Fæste, Veterinærinstituttet
Professor Anette Kristine Krogenæs, NMBU

Del artikkel