I en ny doktorgrad fra Veterinærinstituttet viser Silje Granstad at visse typer ikke-antibiotiske fôrtilsetninger kan bidra til bedre tarmhelse hos kylling. I tillegg kan de være nyttige for å opprettholde produktivitet i fravær av tilsetningsstoffet narasin.
- Tidligere ble antibiotika tilsatt i kyllingfôr i lave doser for å forebygge sykdom, fremme tilvekst og sikre optimal utnyttelse av fôret. Bruk av antibiotika for å fremme vekst er i dag forbudt i mange land. Samtidig brukes fremdeles såkalte ionofor-polyeterantibiotika, som for eksempel narasin, i stort omfang i de fleste land med unntak av Norge, sier Granstad.
Narasin og andre ionoforer brukes hovedsakelig for å forebygge tarmsykdommene koksidiose og Clostridium perfringens-assosiert nekrotiserende enteritt, som er to av de mest tapsbringende sykdommene hos kylling. I Norge ble den rutinemessige bruken av narasin i kyllingfôr avviklet i 2016.
Sykdomsforebyggende
Antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot global folkehelse, og man ser en stadig økende forekomst av antibiotikaresistente og sykdomsfremkallende bakterier. Det innebærer at man må redusere bruken av antibiotika innen human- og veterinærmedisin, og det er grunn til å tro at den utstrakte og rutinemessige bruken av ionoforer på sikt vil begrenses eller avvikles flere land.
- Doktorgradsarbeidet gir kunnskap om alternative sykdomsforebyggende tiltak som ivaretar dyrehelse, dyrevelferd og produksjonsøkonomi, sier Granstad.
Arbeidet til Granstad har også sett på sammensetningen av fôr til kyllinger uten tilsatt antibiotika. I studien ble produkter klassifisert som prebiotika, probiotika, plantebaserte produkter og organiske syrer, samt enkelte kombinasjoner av slike produkter testet.
Gunstig effekt
De ulike fôrtilsetningene påvirket produksjonsresultat og bakterien Clostridium perfringens med varierende grad av suksess. Enkelte fôrtilsetninger hadde gunstig effekt under bestemte faser av produksjonssyklusen, mens andre fôrtilsetninger kun påvirket spesifikke egenskaper knyttet til ytelse, som eksempelvis fôrutnytting og tilvekst.
- Resultatene indikerer at kombinasjoner av ulike fôrtilsetninger og målrettet bruk av disse kan brukes som strategier for å forebygge sykdom i kyllingoppdrett uten bruk av ionoforer eller andre antibiotiske fôrtilsetninger, forklarer Granstad.
Forbedret fôrutnyttelse.
Granstad har også studert betydningen av å endre mengdeforholdet mellom stivelse og fett i kyllingfôret. I dette arbeidet ble to typer fôr med ulikt innhold av stivelse og fett evaluert. Målet var å se hvilken effekt fôrtypene har på tarmhelsen hos kyllinger med koksidiose.
Resultatene fra denne studien viste at fôret med høyest innhold av stivelse økte kyllingtarmens evne til å fordøye stivelse, og ga forbedret fôrutnyttelse. Fôret hadde heller ikke noen negativ innvirkning på antall Clostridium perfringens eller forekomst av tarmsykdommen nekrotiserende enteritt, sammenlignet med fôret med høyt fettinnhold.
- Studien viser at kylling har kapasitet til å tilpasse seg fôr med høyt innhold av stivelse. Tarmtottene blir forlenget, hvilket fører til at tarmoverflaten øker og flere næringsstoffer kan bli tatt opp, forteller Granstad.
Hun legger til at funnene i studien antyder at kyllinger som er tilpasset en høyere mengde stivelse i fôret kan være mer motstandsdyktige mot tarmsykdom, som parasittsykdommen koksidiose, grunnet økt overflateareal av tarmens slimhinne.
Dette vil være fordelaktig i oppdrett av kylling uten bruk av antibiotika, poengterer Granstad.