Fiskehelserapporten 2021: Betydelige helse- og velferdsutfordringer i norsk fiskeoppdrett

Flere laks enn noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021. Fiskehelserapporten 2021 fra Veterinærinstituttet viser at situasjon preges av en rekke ulike sykdommer og lusebehandlinger som er en stor belastning for oppdrettsfisken.

Det totale antallet døde laks i sjøfasen var i 2021 på 54 millioner (15,5 prosent). Det er høyere enn året før og høyere enn rekordåret 2019 hvor algekatastrofen i Nordland og Troms alene tok livet av cirka åtte millioner laks. Veterinærinstituttets vurdering er at høy dødelighet hovedsakelig er en følge av at helse og velferd i norsk oppdrett ikke er god.

–Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen. Måten næringen er regulert på, med fokus på vekst ut fra en grense for lakselus, går på helsa løs. Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til myndighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.

Sammensatte årsaker til høy dødelighet

Det er mange årsaker til dødeligheten, inkludert at håndtering av laksen under behandling mot lakselus stresser og svekker fisken. Dette gjør fisken mottakelig for ulike sykdommer. Flere sykdommer har fulgt med oppdrettsnæringen i over 20 år.  

–Selv om det gjøres stor innsats i næringen både når det gjelder behandling mot lus og til dels bekjempelse av sykdom, så blir ikke den overordnede situasjonen bedre. Det tyder på at det må tas andre og mer strukturelle grep. Næringen vil peke på flytting av produksjon til havs og opp på land. Det er viktig å ha med seg at det ikke finnes god nok kunnskap når det gjelder om dette vil løse problemer eller skape nye. Slik vi vurderer det, ut fra hensynet til fiskens helse og velferd, kan kanskje  næringen først vokse ved å bringe flere laks som allerede er satt ut fram til matfisk, sier Edgar Brun, avdelingsdirektør fiskehelse og –velferd i Veterinærinstituttet.

Det er fortsatt store forskjeller i dødelighet mellom ulike produksjonsområder, men denne er noe mindre i 2021 enn tidligere år. I fra produksjonsområde 2 til 5 (Fra Ryfylke til Stadt/Hustadvika) var dødeligheten rundt 20 prosent, mens for produksjonsområde 1 (Svenskegrensen – Jæren) og fra produksjonsområde 6 (Nordmøre) og nordover til russergrensa var dødeligheten under 14 prosent. For regnbueørret var dødeligheten 14,8 prosent som kan tolkes til å være en svakt nedadgående tendens.

ILA opp og PD ned

Fiskehelserapporten gir status for helse- og velferd, inkludert en rekke enkeltsykdommer. Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2021 stadfestet på 25 lokaliteter, 2 flere enn i 2020. Man må tilbake til ILA-epidemien i 1989-1992 for å finne et høyere antall ILA tilfeller enn i år, noe som gir grunn til bekymring.

Pankreassykdom (PD) er årets lyspunkt med en klar nedgang i antall nye rapporterte tilfeller. Det ble registrert 100 nye PD-tilfeller, mot 158 året før.

I 2021 ble det påvist kardiomyopatisyndrom (CMS) – også kalt hjertesprekk - på 155 oppdrettslokaliteter, som er omtrent på nivå med 2020.  CMS oppgis oftest som viktigste årsakene til dødelighet i Veterinærinstituttets spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell, slik tilfelle også var i 2019 og 2020. Sykdommen er ikke meldepliktig og det er ingen offentlig bekjempelsesplan.

Lakselus omtrent som året før

Når det gjelder lakselus var gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per oppdrettsfisk for hele landet sett under ett i 2021 omtrent som i 2020. Produksjonen av lakseluslarver under villaksens utvandringsperiode var imidlertid høyere enn tidligere år i de fleste produksjonsområdene.

Totalt mottok Mattilsynet 1535 meldinger om velferdsmessige hendelser i 2021 fra matfisk/stamfisk, noe som er en liten reduksjon fra 2020 (1623 meldinger), men likevel høyere enn i 2019 (1489 meldinger).

For oppdrettsfisk i sjøfasen er antallet avlusinger samt de håndteringskrevende metodene som benyttes fortsatt et stort velferdsproblem. Dette gjelder både for laksefisk og for rensefisken, hvor skader i forbindelse med medikamentfri avlusning nok en gang rangeres på topp som årsak til redusert velferd i spørreundersøkelsen.

Av fiskehelsepersonell som har svart på spørsmål om sykdomsutbrudd hos laks de to første ukene etter ikke-medikamentell avlusning, svarer 79 prosent at de har registrert sår. Hudsår er et av de store velferdsproblemene i næringen med høy dødelighet og nedklassifisering på slakteri for fisk som overlever. Årsakene er sammensatte, men mye kan knyttes til håndtering og driftsrutiner.

Andre resultater fra rapporten:

De alvorlige virussykdommene infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) (liste 2) og viral hemoragisk septikemi (VHS) (liste 2) er heller ikke i 2021 påvist i Norge. Imidlertid gir påvisningene av IHN i Danmark og Finland i 2021 grunn til årvåkenhet.

Settefisk: Dødelighet hos settefisk over 3 gram ble rapportert til Mattilsynet å være 33,4 millioner laks og 1,9 millioner regnbueørret i 2021, og har ligget relativt stabilt de fem siste årene. Antallet meldte velferdsmessige hendelser fra settefiskproduksjon fortsetter å øke: I 2021 mottok Mattilsynet 188 meldinger sammenliknet med 162 i 2020.

Rensefisk: For rensefisken er det store velferdsmessige utfordringer med sykdom, avlusingsoperasjoner og manglende kontroll på dødeligheten i merdene. Dødelighetsdata for rensefisk generelt og per art spesielt, er mangelfulle, men tidligere rapporter har indikert en nær total utgang av rensefisk gjennom produksjonssyklus. Antall rensefisk som ble satt ut i norske laksemerder i 2021 var 40,6 millioner individer, en nedgang i forhold til siste to år.

Situasjonen vedrørende bakteriesykdommer i oppdrettet laksefisk i Norge har vært ganske stabil i mange år, og forbruket av antibiotika er fortsatt svært lavt. I de siste to-tre årene har det imidlertid vært en bekymringsfull økning av enkelte bakteriesykdommer. Den pågående pasteurellose-epidemien på Vestlandet forverret seg markant i perioden 2018-2020. I 2021 ble sykdommen påvist på 45 lokaliteter, som er en liten nedgang fra fjoråret (57 positive lokaliteter).

Villaksen

Norge har et spesielt ansvar for å ivareta vill atlantisk laks. I 2021 ble vill atlantisk laks oppført i norsk rødliste for arter som nær truet. Dette på tross av tiltak som opprettelsen av Nasjonale laksevassdrag og -laksefjorder, Kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks og lakselusindusert dødelighet hos vill laksesmolt som indikator i Trafikklyssystemet. Det ble meldt om høye forekomster av pukkellaks i norske vassdrag i 2021. Pukkellaksen utgjør en helsetrussel for både oppdrettet og vill laksefisk.

Veterinærinstituttet har i årets rapport ytterligere utvidet datagrunnlaget gjennom avtaler med flere oppdrettsselskap om tilgang på data utført hos private laboratorier for et utvalg av viktige, ikke-meldepliktige fiskesykdommer. Dette er et viktig bidrag i arbeidet mot å få bedre oversikt over utbredelsen av disse sykdommene i norsk akvakultur.

Les hele rapporten her

 

Torill Moseng

Administrerende direktør
Mobilnr: +47 93093064
E-post: Torill.Moseng@vetinst.no

Edgar Brun

avdelingsdirektør
Mobilnr: +47 91123595
E-post: edgar.brun@vetinst.no

Ingunn Sommerset

Seksjonsleder - Forskning akvatisk biosikkerhet
Mobilnr: +47 92616360
E-post: Ingunn.Sommerset@vetinst.no

Del artikkel