Dyrevelferd for verpehøns

Dyrevernalliansen har feilaktig referert til en rapport fra Veterinærinstituttet i NRK Dagsnytt 18 tirsdag 23. januar 2018. Dyrevernalliansen har i etterkant beklaget at de forvekslet med en eldre rapport fra VESO utarbeidet i 2005.

-Dyrevelferd for verpehøns inngår i Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag, men vi har pt ingen oppdaterte kunnskapssammenstillinger om dette temaet, forklarer fjørfeansvarlig ved Veterinærinstituttet Siri Kulberg Sjurseth. Hun mener det er behov for oppdatert kunnskap som vurderer dyrevelferdsaspekter for verpehøns relatert til produksjonsforholdene i dag.  

-Selv om den omtalte rapporten er mer enn ti år gammel oppfatter vi den som en nyansert vurdering av dyrevelferden for verpehøns på det tidspunktet. Rapporten gir en balansert framstilling av fordeler og ulemper ved forskjellige driftsformer for verpehøns basert på ulike velferdsindikatorer. Den omtalte rapporten ble i sin tid utarbeidet av VESO ved forsker Cecilie Mejdell på oppdrag for Mattilsynet. Tittelen er «Verpehøns i løsdrift – en utredning om dyrevelferd». Cecilie Mejdell er i dag ansatt ved Veterinærinstituttet som leder av instituttets dyrevelferdsgruppe.

Rapporten sammenligner tradisjonell burdrift med miljøbur og løsdrift (konvensjonell og økologisk). Konklusjonen er nyansert i den forstand at dyrevelferdsbegrepet er vurdert fra forskjellige synsvinkler - helse og funksjon opp mot naturlig adferd. Med hovedvekt på helsemessige velferdsindikatorer kommer bur-systemene gjennomgående best ut, mens løsdrift, og i særdeleshet økologisk drift, kommer best ut når naturlig adferd har hovedprioritet. En utfordring med løsdrift er skadende adferd som fjærhakking og kannibalisme. Det poengteres at kunnskap og engasjement hos produsenten er avgjørende for at man skal lykkes med løsdrift i konsumeggproduksjon på et dyrevelferdsmessig akseptabelt nivå.

I en artikkel publisert i Norsk Veterinærtidsskrift i 2007 med tittelen «Velferd hos verpehøns – utfordringer i forskjellige driftssystemer» er også konklusjonene balansert slik Veterinærinstituttet ser det. Her konkluderer forfattere fra Norges Veterinærhøgskole, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og Veterinærinstituttet at ingen driftssystemer er optimale for verpehøna med tanke på de elementer som bidrar til god dyrevelferd. I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd. Videre poengteres det at økt kunnskap innenfor forebyggende helsearbeid er avgjørende for dyrevelferdsmessig fremgang i store løsdriftssystemer.

-Begge disse rapportene er skrevet mer enn 10 år tilbake i tid. I løpet av denne perioden har konsumeggproduksjon vært i stadig utvikling. Miljøberikede bur har erstattet tradisjonelle bur og en større andel produsenter har gått over til løsdrift. Dette har gitt verdifull erfaring med dyrehelse og dyrevelferd innenfor forskjellige driftssystemer for verpehøns. Dessuten har ny forskning blitt gjennomført, blant annet når det gjelder betydningen av hvordan de kommende verpehønene holdes under oppvekstperioden. Det er derfor mulig at konklusjonene med oppdatert forskning ville sett annerledes ut i dag, sier Kulberg Sjurseth.

 

Del artikkel