Virusinfisert fisk gir ulmebrann

Denne saken er eldre enn to år

Skjult infeksjon med PD-virus kan gi alvorlig smittepress og representere en stor trussel for spredning av pankreassyke (PD) viser et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet.

Prosjektet viser at oppdrettsfisk som tilsynelatende er friske (dvs. har ingen kliniske sykdomstegn) likevel kan være infisert med PD-virus (SAV). Forskerne har også funnet at viruset forblir i populasjonen som en skjult infeksjon for resten av livet, og at infeksjonen på populasjonsbasis ikke gir beskyttende immunitet slik tidligere smitteforsøk har indikert. Slik skjult infeksjon ble funnet i 64 % av oppdrettsanleggene (lokalitetene) innenfor smittet område, men ikke i noen av anleggene nord for dette området.

Behov for ny kunnskap i bekjempelsesarbeidet
– Prosjektet ble startet fordi både forvaltning og næring trengte mer kunnskap om, sykdomsutvikling og risikofaktorer som grunnlag for bekjempelsesarbeidet, forteller leder for prosjektet, Torunn Taksdal. – Pankreassyke har på få år spredd seg fra Hordaland og videre sørover og nordover helt opp til Hustadvika på Nordmøre. Kysten nord for Hustadvika og oppover har vært forsøkt holdt PD-fri selv om enkeltutbrudd også har oppstått her. Konsekvensene for anlegg som rammes er veldig store forklarer hun, – i 2007 ble det estimert at næringen tapte 14,4 millioner kroner per 500 000 sjøsatte smolt ved PD-utbrudd. (ref. Arnfinn Aunsmo: Health related losses in sea farmed Atlantic salmon, PhD-thesis 54/09, Norges veterinærhøgskole)

To bekjempelsessoner av PD
– Vi har i dag to bekjempelsessoner for PD i Norge. Skillet går ved Hustadvika på Nordmøre. Sør for Hustadvika har sykdommen etablert seg og her satser man mest på forebyggende tiltak. I nord satser man på å opprettholde en PD-fri sone ved å hindre sykdommen i å etablere seg. Taksdal mener det vil være alvorlig for næringen om PD-virus får etablere seg også i Nord-Norge.

Undersøkelser og metoder
I forskningsprosjektet har man bl.a. gjort en stor epidemiologisk undersøkelse. – Vi fulgte smoltgrupper fra ferskvann og videre gjennom sjøvannsfasen, forklarer hun. – Prøver av fisk fra 46 settefiskanlegg er undersøkt i prosjektet og fulgt opp med prøver fra de samme smoltgruppene etter utsett i 51 oppdrettsanlegg (lokaliteter) i sjøen.

Settefisken ble undersøkt kort tid før sjøsetting og fisk på sjøvannslokalitetene ble undersøkt for PD-virus ca 2 og 8 måneder etter sjøsetting ved hjelp av real time RT-PCR, mens et utvalg av virusprøvene også ble undersøkt ved hjelp av dyrking i cellekultur. Fiskens reaksjon på infeksjonen ble undersøkt ved histologiske undersøkelser og målinger av antistoff mot SAV i blodprøver. Fisk fra mange av anleggene ble også undersøkt rett før slakt.

Virusfri settefisk
Alle prøver av smoltgruppene i de 46 ferskvannsanleggene testet negativt for PD-virus. I tillegg ble det gjort utvidet testing av prøvene fra fire ferskvannsanlegg som hadde levert smoltgrupper til sjøvannsanlegg der smolten fikk PD kort tid etter sjøsetting. –Vi fant verken antistoffer mot viruset i blodprøvene eller vevsforandringer som kunne indikere PD, forteller Taksdal. – Konklusjonen er derfor at ferskvannsanleggene per i dag ikke er kilde til sykdomsutbruddene i sjøvann.

Virusbefengte områder gir høy risiko for sykdom
– I sjøvannsanleggene sør for Hustadvika (sør for Kristiansund) dvs. innenfor PD-sona, fant forskerne smitte på 23 av 36 av lokalitetene, noe som tilsvarer smitte i 64 % av lokalitetene, forteller Taksdal. Tre av disse lokalitetene ble først smittet seint i produksjonssyklus og rakk antagelig ikke å utvikle sykdommen før fisken var slaktet. Nord for Hustadvika fantes derimot ikke smitte i noen av de 15 undersøkte sjøvannslokalitetene. Dette viser med tydelighet at områder der virus har fått etablert seg, representerer veldig høy risiko for sykdomsutbrudd og store økonomiske tap for den delen av næringen som har anlegg innenfor smittet område.

Forskerne undersøkte en lang rekke andre mulige risikofaktorer uten å finne sikre forskjeller mellom de anleggene som ble smittet og de som ikke ble smittet.

Første smitte på de ulike anleggene sør for Hustadvika ble oppdaget på forskjellige tidspunkter gjennom hele produksjonssyklusen, fra og med ca. 2 måneder etter sjøsetting til og med på slaktefiskstadiet. Det kunne gå flere måneder fra første påvisning av smitte til det ble registrert PD-utbrudd på noen anlegg.

Ingen immunitet etter utbrudd
– Alle lokaliteter der smitten først var påvist, fikk også påvist smitten ved seinere prøveuttak, selv om sykdomsutbruddet for lengst var over, forteller Taksdal. – Det betyr at ingen av de smittede fiskegruppene kvittet seg med viruset, dette til tross for at vi fant høy forekomst av fisk med spesifikke antistoffer mot viruset i blodprøver fra laks fra disse lokalitetene. Viruset kan altså finnes som skjult infeksjon hos klinisk frisk fisk både før og særlig etter PD-utbrudd, poengterer hun og understreker at resultatene indikerer at PD-viruset (SAV) har stor spredningsevne og er svært smittsomt.

Disse og flere resultater fra prosjektet har gitt ny informasjon som allerede har kommet til nytte for næring og forvaltning. – Vi håper at prosjektet vil bidra til et enda sterkere fokus på å hindre videre spredning av smitte nordover og at resultatene motiverer til videre arbeid med å dempe smittepresset innenfor smittet sone, avslutter hun.

Les mer om Pankreassykdom (PD)
Les også Syk nabofisk gir størst smittefare

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Torunn Taksdal, forsker, Seksjon for fiskehelse
Telefon: 23 21 61 34
E-post: torunn.taksdal@vetinst.no

Del artikkel