Svelgbrems, hudbrems og hjernemark er viktige reinsdyrparasitter som kan påvirke reinens, spesielt kalvenes, næringsopptak og vekst om sommeren og overlevelse gjennom vinteren.
Plager reinen
Svelgbrems og hudbrems er flueliknende innsekter som har larveutviklingen sin i rein. Larvene utvikler seg i henholdsvis i dyrenes svelg og underhud. Bremsefluene forstyrrer reinen sterkt under beiting om sommeren, noe som går ut over næringsopptak, vekst og energilagring. Videre vil larvene tappe reinen for energi og protein under sin vekst og utvikling utover vinteren. Dyr med mye svelgbremslarver kan få pustebesvær, og i verste fall dø av kvelning.
Tyngre infeksjoner med hjernemark kan utløse generell svakhet, eller ulik grad av lammelse i bakparten. I blant ses også symptomer på hjerneskade. Symptomene opptrer fortrinnsvis hos kalver, seint på høsten og tidlig på vinteren.
Påvirket av klima
Bremsefluene krever forholdvis varmt og tørt sommervær for sin aktivitet. Også infeksjon med hjernemark er temperavhengig. Det er grunn til å anta at villreinens beiting i sørlige deler av Hardangervidda de siste 10-15 somrene, mot tidligere i nordvest av Hardangervidda, har bidratt til økt forekomst og belastning med både brems og hjernemark. Den spesielt varme og tørre sommeren i 2014 bidro høyst sannsynlig til at parasittbelastningen ble spesielt stor dette året.
Ønsker videre overvåking
Veterinærinstituttet ønsker å overvåke parasittbelastningen i villreinstammen på Hardangervidda i årene fremover. Det legges opp til årlig innsamling av prøver fra kalver og åringer felt under jakt, med oppstart i 2015. Flere grunneiere har sagt seg villig til å be jegere innenfor sine jaktvald om å ta ut prøver. Disse grunneierne har fått tilsendt prøvetakingsutstyr, og Veterinærinstituttet håper på god oppslutning om innsamlingen.
Ved å sammenholde slaktevekter, parasittfunn, meteorologiske data og dyrenes beitebruk over år, vil vi få mer kunnskap omkring viktige forhold som påvirker reinens kondisjon og helsetilstand på Hardangervidda. Veterinærinstituttet vurderer slike systematisk innsamlede helse- og kondisjonsdata som viktig kunnskap i forvaltningen av villrein, spesielt i lys av de pågående klimaendringene.
Bilde 2. Foto: Veterinærinstituttet/
Kjell Handeland
Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Kjell Handeland